Undersøker arbeidshverdagen for jurister etter korona
– Svarene vil gi oss viktig innsikt i arbeidshverdagen for jurister etter korona og ikke minst kunnskap om hvor og hvordan vi jobber best, sier Juristforbundets generalsekretær om siste del av stor arbeidsplassundersøkelse.
Mange arbeidsgivere planlegger hvordan den nye arbeidshverdagen skal se ut, etter pandemien. Nå skal Juristforbundet bistå sine medlemmer ved å kartlegge juristers ønsker og behov. En undersøkelse, som snart skal sendes ut, utføres av selskapet Company Pulse og er den siste i rekken av tre. Hensikten med flere undersøkelser er å kartlegge arbeidsplassmønsteret og preferansene til medlemmene over tid, opplyser forbundet.
– Denne tredje og siste runden er den viktigste, fordi det er resultatet fra denne undersøkelsen som gir en pekepinn på hvordan arbeidsmønsteret blir fremover, uttaler Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet på forbundets nettside.
– Resultatene skal brukes til å bistå medlemmene og påvirke fremtidens arbeidsplasser. Jeg håper så mange som mulig tar seg tid til å svare, sier han.
I høst snakket Juristen med juristarbeidsplasser om hvordan om hvordan koronapandemien har påvirket arbeidslivet og hvordan man skal jobbe fremover.
Fast holdepunkt
Sverre Tyrhaug, managing partner i advokatfirmaet Thommessen, fortalte at pandemien har endret tankegangen; tidligere var hjemmekontor unntaket, men i dag ser man verdien av å kunne jobbe andre steder enn på kontoret.
– Kontoret skal være vårt faste holdepunkt – et sted vi har lyst til å komme for å treffe hverandre og for å jobbe godt sammen med både kollegaer og klienter. Samtidig er det viktig at alle skal kunne jobbe effektivt og føle seg inkludert når man jobber fra andre steder og på tvers av våre fire kontorer i Stavanger, London, Bergen og Oslo.
Firmaet har forsøkt å finne en balansegang mellom fleksibilitet på den ene siden og fellesskap og team-følelse på den andre siden.
– Vi har tro på at fleksibilitet knyttet til hjemmekontor vil gi økt tilfredshet, uten at det reduserer effektiviteten – snarere tvert imot. Hos oss skal man kunne bestemme selv, basert på prosjektets rammer, hvor man gjør jobben best fra.
– Vår modell blir 3:2 – tre dager på kontoret og to dager valgfritt – og vi skal organisere oss slik at dette fungerer i det daglige for alle, sa Tyrhaug i høst.
Hybridform
Anne-Louise Nore, leder for kompetansemiljøet Regelverk og rutiner i Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, sa i høst til Juristen at man etter erfaringene fra pandemien er klare for å prøve en hybridform, der arbeidsform styres av type oppgaver og med fleksibilitet i forhold til den enkeltes livssituasjon.
– Jeg tror det vil bli en blanding fremover i mange virksomheter, mange har sett at det fungerer godt, sa hun.
Frode Solberg, en av lederne ved advokatkontoret i Legeforeningen, fortalte i høst at man der var i en prosess hvor man vurderte nye måter å arbeide på.
– Miksen mellom kontorjobbing og hjemmearbeid må vi vurdere nøye, men vi vil trolig teste ut hjemmearbeid i større utstrekning enn før pandemien, sa han.
– Her opplever vi at de ansatte har veldig ulike ønsker, men fleksibilitet er en fellesnevner. Vi ønsker å finne gode løsninger sammen med de ansatte.
Mindre støy
De to forrige undersøkelsene Juristforbundet har utført, viste blant annet at jurister er mest produktive på skjermede arbeidsplasser. Enten det er cellekontor på den tradisjonelle arbeidsplassen eller de kan jobbe uforstyrret på hjemmekontoret.
Hovedårsakene oppgis å være er færre avbrytelser og mindre støy enn på delt kontor og i åpne landskap.
Les mer om de to første delene av undersøkelsen her:
Jurister bruker nå 75 prosent av arbeidstiden hjemme: Mer effektive, ifølge undersøkelse
- Bruken av hjemmekontor blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.