Øker salærsatsen - med 22 kroner
Regjeringen foreslår at satsen øker fra 1085 kroner til 1107 kroner. Det er langt fra advokatenes krav, sier Advokatforeningen.
Det kommer frem i regjeringens tillegg til Statsbudsjettet 2022.
– Det er viktig for regjeringen at alle har tilgang på god rettshjelp. Dette handler om folks rettsikkerhet, spesielt for sårbare grupper. Derfor foreslår vi å øke rettshjelpssatsen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en pressemelding.
I den forrige regjeringens budsjettforslag var det ikke foreslått å prisjustere salærsatsen.
Nåværende regjering foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen, slik at satsen for 2022 øker fra 1 085 kroner til 1 107 kroner.
Kan fortsatt bli forsvarerstreik
Advokatforeningen har krevd økning i rettshjelpssatsen til «et bærekraftig nivå», forhandlingsrett om rettshjelpssatsen og reversering av halveringen av reisesalæret som ble innført i 2016.
Det er varslet streik på straffesaksfeltet dersom regjeringen ikke kommer Advokatforeningen i møte. Streiken innebærer at forsvarere som har straffesaker for Høyesterett oppfordres til ikke å gjennomføre forsvareroppdraget.
En aksjonskomité i Advokatforeningen består av advokatene Frode Sulland, Marius Dietrichson, Mette Yvonne Larsen, Cecilie Nakstad, Line Karlsvik og Camilla Hagen.
– Vi kommer tilbake med nærmere informasjon etter hvert som situasjonen utvikler seg. Vi oppfordrer samtidig alle medlemmer, også de som ikke er berørt av statens manglende vilje til å betale en bærekraftig rettshjelpssats, om å støtte opp om foreningens arbeid med denne viktige saken, skriver Advokatforeningen.
– Allerede nå kan jeg konstatere at forslaget jo mildt sagt er svært langt fra å imøtekomne våre krav, som også flere aktører i justissektoren, blant annet DA, domstolsledere og Juristforbundet støtter. Det utgjør dessuten, nok en gang, fortsatt en realøkonomisk nedgang, et negativt oppgjør, sier Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen til Advokatbladet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.