Etterutdanning og kurs: – Læring kan ikke stoppe etter eksamen

Juristenes Utdanningssenter (JUS) er juristenes egen organisasjon for etterutdanning og juridisk kompetanseutvikling. Utdanningssenteret ble etablert i 1992 som en ideell organisasjon – med Juristforbundet og Advokatforeningen som medlemmer. JUS har fagutvalg innen de fleste rettsområder og arrangerer om lag 180 kurs i året med rundt 20.000 påmeldinger.  

– Livslang læring er et interessant begrep – dette med å skape rom for en sammenhengende kontinuerlig læring gjennom livet. Det behovet stopper ikke etter eksamen, fordi kompetanse og utvikling er viktig for karrieren. Det handler også om rolleutøvelsen – altså hvordan man håndterer jobben sin godt, sier Torbjørn Buer, direktør i JUS. 

– Vi vet at juss er ferskvare. Dessuten har vi fått økt kompleksitet innen jussen, blant annet på grunn av internasjonalisering. Ett stikkord er EU/EØS-rett, der vi har sett eksempler på hvor galt det kan gå når kompetansen ikke har blitt fornyet og oppdatert.

JUS-direktøren ser et tydelig behov for etterutdanning og kurs der ute. Alt fra bedrifter som ønsker å tilby dette til sine ansatte, til enkeltstående jurister og advokater som investerer i egen kompetanse og markedsverdi.

– Juristforbundets medlemmer forteller at tilbudet fra Juristenes Utdanningssenter er viktig for dem. I tillegg kommer andre tilbud om kurs og kompetanseheving. Men tilgangen bør bli enda bedre. Det er en stor gruppe jurister som ikke kurses eller holdes oppdatert. Vi ønsker å nå flere, og vårt digitale kurstilbud bidrar sterkt til dette. 

Digitale muligheter

Naturlig nok har det skjedd store endringer under koronapandemien for utdanningssenteret – kursene har i langt større grad blitt digitalisert og kan følges på skjerm fra hvor som helst. Utdanningssenterets abonnement JUS Digital gir nå tilgang til hele den digitale porteføljen, som for tiden består av mer enn 120 kurs. 

– Det digitale gir mange enestående muligheter. Det etableres forumer og nettverksgrupper digitalt som gir god mulighet for aktiv læring. Dessuten er det en åpenbar fordel at man får kurset rett hjem uten å måtte reise. Vi er opptatt av å sette et minst mulig klimaavtrykk i JUS.

– Samtidig er det mange som ønsker fysiske møter, og mange av våre årlige kurs er viktige nettverksbyggere og oppleves som en fin måte å treffe fagfeller på. Dette skal vi selvsagt fortsette med. JUS Digital og de fysiske møtene er de to bena vi står på nå, sier Buer.

Han forteller at det juridiske arbeidslivet har kursbehov på en rekke områder.

– Personvern, arbeidsrett, offentlige anskaffelser, compliance, mekling og mye annet. Vi er inne i 40 fagområder. Det etterspørres alt fra utdanninger og ajourføringskurs til innføringskurs og dagsaktuelle webinarer.

Utdanningssenteret har viktig rolle ved Advokatforeningens krav til obligatorisk etterutdanning for sine medlemmer. Medlemmer av Advokatforeningen er pålagt å gjennomføre 80 timer etterutdanning i løpet av en fem-års periode. Men også andre jurister bruker JUS. 

– Hvem er deltakere hos dere?

– Den typiske deltaker hos oss vil holde seg oppdatert eller ønsker spisskompetanse innen sitt fagfelt. Mange ønsker å tilegne seg ny kunnskap – enten innen et spesifikt tema eller på et helt nytt rettsområde. I alder er gruppen 35 – 45 er størst, men vi ser at aldersgruppen 55 – 65 har økt digitalt. Det forteller oss at vi må tilpasse oss hele tiden og levere på det som etterspørres.

Ansattes kompetanse

At også jurister over 50 ønsker kompetansepåfyll bekreftes i en undersøkelse fra 2019 – laget av NIFU på oppdrag fra Akademikerne og Senter for seniorpolitikk. Respondentene var blant annet medlemmer av Juristforbundet. Undersøkelsen viste at eldre arbeidstakere ønsker kompetansepåfyll, men mange opplever at det ikke er tid til dette i en travel arbeidshverdag.

– Her må arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes kompetanse våkne, sa leder i Akademikerne, Kari Sollien, den gang.

I rapporten fra 2019 sa to av tre ansatte at deres arbeidsplass manglet planer for kompetanseutvikling, eller at de ikke kjente til om det fantes slike planer.

Under 40 prosent av de spurte mente arbeidsgiver tilrettela godt for kompetanseheving. Det mest brukte kompetansehevingstiltaket var eksterne kurs, men bare 56 prosent av arbeidsplassene tilbød dette, ifølge Akademikernes undersøkelse.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, har tidligere sagt til Juristen at det i offentlig sektor trengs langt mer forståelse for verdien av etter- og videreutdanning.

– Statlige arbeidsgivere ser i alt for stor grad på etter- og videreutdanning som en byrde. Altfor mange har en kortsiktig oppfatning om at etter- og videreutdanning primært betyr fravær eller bortfall av produksjon, sa Bromander.