– Bærekraftige tildelingskriterier sentralt fremover når det offentlige foretar innkjøp
Fagnettverk for offentlige anskaffelser tar for seg bærekraft som tildelingskriterium når det blir nettverkssamling i oktober.
Juristforbundets fagnettverk for offentlige anskaffelser har sin andre nettverkssamling, og den første som arrangeres fysisk, 21. oktober. Temaet er “bærekraft som tildelingskriterium – muligheter og fallgruver”.
Åshild Eikenes Sjøli, styreleder for fagnettverket, forteller at formålet med fagnettverket er å dele kompetanse og nettverk.
– Det er mange jurister som arbeider med offentlige anskaffelser, både i det offentlige og det private, og vi ønsket å skape en møteplass for deling av kunnskap og erfaringer på tvers av sektorene. Det er nyttig å bli kjent med andre jurister som arbeider med det samme, sier hun.
– Bærekraft er et veldig aktuelt tema, og da vi undersøkte med medlemmene i fagnettverket hva de ønsket som tema, var det en ganske unison tilbakemelding på at det kunne vært interessant med en ren juridisk og innkjøpsfaglig vinkling på problemstillinger og muligheter, i stedet for den tradisjonelle listen med kontraktskrav fra politikere og oppdragsgivere, forklarer Morten Gohn som er styremedlem for fagnettverket.
Ved samlingen i oktober blir det en gjennomgang av teorien, der kommuneadvokaten i Oslo, ved Liv Lunde, vil behandle juridiske problemstillinger knyttet til bærekraft og miljø som en del av tildelingskriteriene, kontrollplikt og plikt til oppfølging. Deretter en gjennomgang av hvordan man kan lage en vellykket konkurranse med miljø som en del av tildelingskriteriene, og erfaring fra praksis, ved Espen D. Nicolaysen, seksjonsleder samfunnsansvar i utvikling- og kompetanseetaten i Oslo kommune, sier Sjøli.
– Bærekraftige tildelingskriterier er og vil være helt sentralt fremover når det offentlige foretar innkjøp av varer og tjenester. Vi opplever at det har blitt et markert endret fokus på klima- og miljøvennlige anskaffelser de siste årene, særlig som følge av FNs bærekraftsmål og klimamålene under Parisavtalen, sier Nanna W. Christensen, styremedlem i fagnettverket.
– Viktig men utfordrende
Fagnettverkets Marie Braadland sier at implementering av bærekraft i anskaffelser er viktig, men utfordrende.
– De anskaffelsesrettslige problemstillingene kan være kompliserte i seg selv, men dersom oppdragsgivere ikke også har fokus på den praktiske betydningen av valgene som tas, risikerer man å betale ekstra for bare «fine ord», eller risikerer at leverandører som investerer i bærekraft, ikke når opp i konkurransene på grunn av høyere priser. En viktig nøkkel til en vellykket anskaffelse ligger i gode tildelingskriterier, og der kan ulike oppdragsgivere dra nytte av hverandres erfaringer.
Fagnettverkets Tor Arne Solberg-Johansen forteller om stadig oftere henvendelser fra offentlige oppdragsgivere som trenger hjelp til å innta krav til miljø og bærekraft i sine innkjøp.
– Det er krevende å sette krav som treffer markedet, møter lovgivers krav til anskaffelser og som faktisk gir en reell effekt i forhold til bærekraft og miljø. Vår spådom er at dette vil bli det viktigste fokusområdet innen innkjøp og anskaffelser i årene som kommer – både i offentlig og privat sektor, sier han.
– Gleder oss til å møtes
Fagnettverkets styre ledes av Åshild Eikenes Sjøli (Ask Tjenester AS) og består for øvrig av Nanna W Christensen (Simonsen Vogt Wiig), Morten Gohn (Auris Helse), Marie Braadland (Grette), Kathinka Bull-Engelstad (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring- DFØ), Jan Erik Breivik (Bane NOR), Bent Syversen (Computas) og Tor Arne Solberg-Johansen (Inventura).
– Vi gleder oss veldig til å møtes fysisk. På vårt første nettverkssamling hadde vi speed-dater ettersom arrangementet foregikk digitalt, for å kompensere for nettverksbyggingen som ellers skjer ved mingling. Det var utrolig gøy og vi fikk mange positive tilbakemeldinger, men det kommer til å bli fint å møte hverandre ansikt til ansikt. Dersom man ikke har anledning til å delta på arrangementet fysisk, kan man også melde seg på digitalt da arrangementet vil bli streamet, sier Åshild Eikenes Sjøli.
Hun forteller at alle kan være medlem av fagnettverket, som har en egen gruppe på LinkedIn hvor det deles relevante artikler og tips til medlemmene.
– Nettverksamlingene er imidlertid, foreløpig, kun for Juristforbundets medlemmer, men vi har mottatt flere henvendelser fra interesserte som arbeider med offentlige anskaffelser, men som ikke er jurister, så vi vurderer hvordan vi skal kunne inkludere også andre, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.