Rettssikkerhetsprisen til psykiater Randi Rosenqvist og advokat Maria Hessen Jacobsen
De to får prisen for sin innsats for å ivareta rettssikkerheten til, og bedre soningsforholdene for, innsatte i norske fengsler.
Advokat Maria Hessen Jacobsen og psykiater Randi Rosenqvist tildeles Rettssikkerhetsprisen for 2021.
Les intervjuene med de to prisvinnerne her
– Årets prisvinnere har på hvert sitt vis gjort en årelang og iherdig innsats for å ivareta rettighetene til innsatte i norske fengsler. Begge har markert seg som klartenkte og prinsipielle samfunnsdebattanter, som uten å vike hever stemmen for personer som resten av samfunnet verken vier særlig omtanke eller oppmerksomhet, skriver juryen for prisen om de to.
– De som sitter inne, er ingen ressurssterk pressgruppe. De har sjelden mulighet til å ytre seg på en måte som får makten til å lytte. De færreste går i demonstrasjonstog for anstendige soningsforhold. Dette er heller ikke et tema som snur velgergrupper eller får oppmerksomhet ved valg. Derfor er de innsatte avhengige av enkeltpersoner som taler deres sak, heter det i juryens begrunnelse.
Det vises også til at koronapandemien har rammet de som soner lange fengsels- og forvaringsstraffer hardt.
– Et fengsel er en lukket verden. De som lever der, er fullstendig prisgitt det rådende soningsregimet. Under pandemien har strenge smitteverntiltak ytterligere forverret situasjonen gjennom økt isolasjon, redusert sosial kontakt og færre aktiviteter, sier juryen.
Endringer i rettspsykiatrien
Om rettspsykiater Randi Rosenqvist, som har levd et yrkesliv i grenselandet mellom psykiatri og juss, skriver juryen at hun gjennom sitt engasjement har endret rettsstatens behandling av alvorlig psykisk syke innsatte – og bidratt til store og viktige endringer i norsk rettspsykiatri.
– Hun har plassert rettspsykiatrien i befolkningens bevissthet ved å gi den en stemme og vise dens funksjon i rettsstaten, mener juryen.
Det vises også til at hun de siste årene har etablert et nytt spisskompetanseområde – fengselspsykiatri – gjennom sitt arbeid ved Ila fengsel og forvaringsanstalt,
Hun behandler og vurderer personer som begår de alvorligste kriminelle handlinger, dømmes til lange fengselsstraffer, og som i tillegg sliter med alvorlig psykisk sykdom. Hun står også bak innføring av såkalte «sikkerhetshjem» som alternativ for dem som i praksis soner en livsvarig dom.
Juryen har lagt vekt på at hun har plassert rettspsykiatrien inn i en rettssikkerhets-dimensjon og gitt økt innsikt i samvirket mellom jus og psykiatri.
– Rosenqvist er også kjent som en klar og tydelig kritiker av norske myndigheter, og har lagt seg ut med mer enn én justisminister gjennom sitt 40-årige engasjement, heter det i begrunnelsen.
Isolasjonsbruk
Den andre prisvinneren, Maria Hessen Jacobsen, er advokat og partner ved Eldens kontor i Bergen.
– Hun er blant dem som «kikker Kriminalomsorgen i kortene». Både i retten og i media har Jacobsen påtalt isolasjonsbruk og krenkende nakenvisitasjoner. Hun har synliggjort de menneskelige omkostningene ved økonomiske innsparinger, og har påpekt hvordan økt sikkerhetsfokus går på bekostning av de innsattes rettssikkerhet og fører til færre aktivitetstilbud, eskalering av voldshendelser og økende bruk av tvang og innlåsing, skriver juryen.
Det vises også til at hun har påpekt hvordan skjønnsmessige og vage lovhjemler fører til lite reell rettssikkerhet, og at isolasjon brukes som en straffereaksjon og til å opprettholde «ro og orden». På vegne av flere innsatte har hun stevnet staten ved Justisdepartementet for brudd på menneskerettigheter.
– At Jacobsen gjentatte ganger har påpekt svakhetene ved det norske soningsregimet i media, har hun bidratt til å gjøre disse problemstillingene offentlig kjent, og til at en ellers usynlig og marginalisert gruppe får nødvendig oppmerksomhet, mener juryen.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2021 har bestått av førsteamanuensis Anine Kierulf, advokat og tidligere justisminister Anders Anundsen, politisk redaktør Eirin Eikefjord, lagdommer Susann Funderud Skogvang og advokat/leder av Advokatforeningen Jon Wessel-Aas.
Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Prisen er i 2021 et stipend på kr 100 000,-. Prisen tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
Tidligere vinnere av Rettssikkerhetsprisen
- 2020 Den norske rettsstaten (representert ved stortingspresidenten, statsministeren, høyesterettsjustitiarius og generalsekretæren i Norsk Presseforbund)
- 2019 Tor-Aksel Busch
- 2018 Nils Asbjørn Engstad
- 2017 Jan E. Helgesen
- 2016 Stiftelsen Lovdata
- 2015 Fahkra Salimi og Mira-senteret
- 2014 Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
- 2013 Asbjørn Kjønstad
- 2012 Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Oslo, Juss-Buss, Oslo, Jushjelpa i Midt-Norge, Trondheim, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge, Tromsø.
- 2011 Tore Sandberg
- 2010 Carsten Smith
- 2009 Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
- 2008 Gatejuristen (Cathrine Moksnes)
- 2007 Trygve Lange-Nielsen
- 2006 Anders Bratholm
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.