Lønnsforhandlinger i offentlig sektor - lokalt eller sentralisert?
Hva mener partiene - skal man videreutvikle lokale forhandlinger i stat og kommune?
Foran valget stilte Juristen alle partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette spurte vi om lønnsforhandlinger.
- Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne ønsker at lønnsutvikling for deres medlemmer skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom «lokale kollektive forhandlinger» og mener at offentlige virksomheter da bedre skal kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel. Hva er ditt partis syn på desentraliserte lønnsforhandlinger i offentlig sektor? Skal man videreutvikle lokale forhandlinger i stat og kommune?
- Organisasjonsgraden i arbeidslivet har falt. Er det viktig med organisert arbeidsliv?
Sosialistisk Venstreparti
Svar mottat fra rådgiver
- Det er et grunnleggende prinsipp i organiseringen i arbeidslivet at spørsmål om forhandlinger hører til partene i arbeidslivet og det er viktig at det forblir sånn. Men på generelt grunnlag tenker SV at det er positivt med kollektive sentrale forhandlinger, med gode og gjennomtenkte systemer for lokale tilpasninger, ansiennitet og utvikling i stillingene.
- Ja. En sterk fagbevegelse er viktig for et samfunn med små forskjeller. SV vil blant annet arbeide for å gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet.
Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:
- Venstre er for at lønnsforhandlingene foregår både lokalt og sentralt.
- Ja. Et organisert arbeidsliv er svært viktig. Fagbevegelsen er viktig for å oppnå dette. Venstre er for organisasjonsfrihet, men det er helt klart en fordel om organisasjonsgraden går opp.
Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich
- Vi støtter desentraliserte lønnsforhandlinger der det ønskes. Det er viktig for å kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel.
- Ja, det er viktig. Det har tjent Norge godt. Om noen av fri vilje ønsker å stå utenfor må det selvsagt respekteres.
Arbeiderpartiet
Svar mottat fra rådgiver
- Arbeiderpartiet er klar på at sentrale oppgjør er en grunnleggende viktig del av den norske modellen og at størstedelen av forhandlingene derfor skal forhandles sentralt.
- Ja, det er helt grunnleggende. Derfor går vi til valg på å doble fradrag på fagforeningskontingenten. En av våre viktigste saker er et trygt og seriøst arbeidsliv. Under korona-pandemien har vi sett at den norske modellen har vært grunnleggende viktig og et trepartssamarbeid som fungerer er avhengig av sterke arbeidstakerorganisasjoner med god dialog med arbeidsgiverorganisasjonene og myndigheter.
Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge
- Vi er imot at det er ulike tariffavtaler for ulike fagorganisasjoner for samme arbeid. Senterpartiet er for sentrale forhandlinger som gir landsomfattende like tariffavtaler samtidig som vi opprettholder det historiske systemet med lokale forhandlinger.
- Det er viktig med et organisert næringsliv både med tanke på arbeidstakernes rettigheter og ikke minst for å få innspill til Storting og regjering fra flere ulike aktører. Fagforeninger gir som regel kritiske høringssvar og innspill i den offentlige debatten som ikke kommer fra for eksempel etatene selv. Det er svært verdifullt og noe demokratiet behøver.
Fremskrittspartiet
Svar mottat fra rådgiver
- Vi er på generelt grunnlag tilhenger av lokale forhandlinger i arbeidslivet.
- Fremskrittspartiet går inn for full organisasjons- og avtalefrihet og forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet. Den enkelte skal selv kunne velge å være organisert eller uorganisert.
Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk talsperson Geir Sigbjørn Toskedal:
- Vi har ennå ikke konkludert i det spørsmålet, men er åpne for at det kan settes av en egen pott til lokale forhandlinger, som kommer i tillegg til de sentrale forhandlingene, hvis partene ønsker dette og blir enige om det.
- Absolutt. Et organisert arbeidsliv er en forutsetning for den norske modellen og for at trepartssamarbeidet fungerer. Ikke minst er dette viktig på arbeidsplasser og i bransjer hvor unge nyutdannede kan bli motivert av bonuser og partnerambisjoner til å jobbe usunt mye og akseptere arbeidsbetingelser som vi som samfunn ikke ønsker å ha.
Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.