Juristdagen: – I år er det ekstra viktig at jusstudenter, jurister og advokater tar samfunnsansvar
Juristdagen arrangeres lørdag 18. september. Johan Dolven i HELP, Rasmus Asbjørnsen i Haavind og Cathrine Moksness i Rettssenteret er blant dem som oppfordrer landets jurister til å delta.
Juristforbundet er arrangør av Juristdagen, dagen der frivillige advokater og jurister står på stands over hele landet for å besvare henvendelser og spørsmål om juss. Enkle spørsmål besvares på stedet, men like ofte får publikum råd om hvordan de bør gå frem videre og hvor de kan henvende seg.
– Det er dessverre forskjell på å ha rett og få rett. Langt fra alle vet hvor de kan få hjelp til juridiske spørsmål eller har råd til å søke tradisjonell juridisk bistand. Mange vet ikke hvilke rettigheter de har. Dette bekymrer oss sterkt, sier president i Juristforbundet, Håvard Holm.
Juristdagen har i år et særskilt fokus på de mest sårbare og utsatte: barn og unge. I år er det ekstra viktig at jusstudenter, jurister og advokater tar samfunnsansvar, fordi pandemien særlig har rammet barn og unge, sier Juristforbundet om årets Juristdag.
Det blir særlig vektlagt i Oslo, der det nye rettshjelpstiltaket «Rettssenteret» tar Juristdagen ut i bydelene i hovedstaden. Med 15 pop up-stands i samtlige bydeler blir det satt et skikkelig fokus på årets tema: barn og unge, sier en stolt daglig leder i Rettssenteret, Cathrine Moksness.
– Oppfordrer alle til å delta
Også Rettssenteret har et førstefokus på barn og unge. Som første del av planen om å hjelpe utsatte og sårbare grupper, gir senteret gratis rettshjelp til barn og unge opp til fylte 25 år i Oslo, forteller Moksness.
– I Oslo spesielt står mange barn og ungdommer uten tilstrekkelig rettsikkerhet. Slik skal det ikke være. Derfor er vi ekstra engasjert i årets Juristdag, sier hun.
Cathrine Moksness forteller at hun har gode frivillige med på laget.
– Uten våre frivillige, og samarbeidspartnerne Advokatfirmaet Haavind, HELP og CF, hadde vi aldri klart å nå ut til alle bydeler i Oslo. Jo flere som deltar, jo flere barn og unge vil vi nå. Jeg oppfordrer alle til å delta på den den store dugnaden som Juristdagen er.
Hun viser til at Haavind har støttet henne i oppstarten av tiltaket med markedsføring og rekruttering. Styreleder Rasmus Asbjørnsen er også partner i Haavind. En del av firmaets bidrag vil være at advokatene i Haavind tar pro bono-saker for barn og ungdom som oppsøker Rettssenteret for å få hjelp.
– Dette er et viktig initiativ som vi i Haavind støtter med glede. I år er det kanskje ekstra viktig at jusstudenter, jurister og advokater tar samfunnsansvar, og deltar i dugnaden, fordi pandemien har gitt spesielle utfordringer for sårbare grupper blant barn og ungdom, sier Rasmus Asbjørnsen.
– Et samfunnsgode
Også HELP deltar i dagen.
– Det er naturlig for HELP å delta på Juristdagen fordi saker som berører unges rettigheter er blant våre 150 advokaters viktigste fagfelt, som nettmobbing og foreldrekonflikter, sier Johan Dolven, CEO i HELP.
– På Juristdagen synliggjør vi at juridisk ekspertise er et samfunnsgode som alle har nytte av, ikke bare de med god råd, sier han.
Cathrine Moksness sier hun gleder seg til å bidra under det hun beskriver som en landsomfattende rettshjelpsdugnad - og at hennes hjemby Halden er med i år.
– Helen Sæter, tidligere leder av Gjenopptakelseskommisjonen, skal stå på stand i Halden sammen med kollegaer, og trekker frem at rettssikkerhet er en forutsetning for demokrati og likeverd mellom mennesker. Barn og unge fortjener samfunnets oppmerksomhet og vern.
Juristdagen har de siste årene etablert seg som et populært tiltak. Siden oppstarten i 2006 har jurister på stand besvart nærmere 25 000 henvendelser om en rekke juridiske temaer som opptar folk.
«Totalt sett får vi flest privatrettslige spørsmål. Men en skal også merke seg at vi får mange spørsmål om rettshjelpsordninger, forskjellen på en jurist og en advokat og spørsmål om hva Juristforbundet er og hvordan det er å studere jus» skriver arrangør Juristforbundet.
Les mer om Juristdagen og hvordan man kan delta her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.