Formidlet opplevelse av Tolga-saken under menneskerettighetskonferanse
– Flaut, belastende og nedverdigende er ord jeg har blitt bedt om å videreformidle fra en av brødrene på hvordan han opplevde å uberettiget bli satt under vergemål, og erklært som psykisk utviklingshemmet og uten samtykkekompetanse.
Dette sa advokat Nicolai V. Skjerdal under årskonferansen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Oslo torsdag. Temaet for årets konferanse var utviklingshemmedes menneskerettigheter – selvbestemmelse, valgfrihet og innflytelse i eget liv.
Saksøkt kommune og stat
Skjerdal er advokat for to av brødrene i den såkalte Tolga-saken. I saken, som ble avdekket av VG, hadde tre brødre fra Tolga i Hedmark blitt satt under vergemål mot sin vilje to av dem i henholdsvis 15 og 18 måneder og uten å vite det vært registrert som psykisk utviklingshemmet. Saken førte til granskning og tilsynsorganer slo fast at det hadde skjedd systematiske feil på alle nivåer av forvaltningen.
Brødrene og advokat Skjerdal har saksøkt både kommunen og staten og krever såkalt reparasjonserstatning, eller oppreisning. Saken er ikke endelig rettslig avklart.
Makt og avmakt
LDOs årskonferanse ble åpnet av avtroppende likestilling- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og statssekretær i Kulturdepartementet Emma Lind. Under konferansen ble det tatt opp problemstillinger knyttet områdene «Kommunale tjenester og selvbestemmelse – i lys av menneskerettigheter», «Selvbestemmelse? Funn fra LDOs dokumentanalyse om kommunale tjenester», «Makt og avmakt, «Selvbestemmelse og boform».
I en panelsamtale om «selvbestemmelse og innflytelse i eget liv» deltok Bjurstrøm med blant andre Helge Hjort og Karin Andersen (SV). Videre områder som ble tatt opp på konferansen var «Tvang – styrking av rettssikkerhet», før sivilombud Hanne Harlem tok for seg «Krenkelser av grunnleggende rettigheter», og funn i en rapport sivilombudet skrev etter besøk i bofellesskap.
Slutter som ombud
Videre områder som ble satt fokus på under konferansen var «støtte til å ta egne beslutninger», og «Fra vergemål til nytt beslutningsstøttesystem», med presentasjon av LDOs nye rapport, før temaet «Å bli fratatt selvbestemmelse over eget liv» ble sterkt fortalt gjennom advokat Nicolai V. Skjerdals presentasjon av Tolga- saken.
Hanne Bjurstrøm avsluttet konferansen. Hun understreket betydningen av å ivareta rettssikkerheten til grupper i samfunnet som av ulike årsaker har vanskeligheter med å selv hevde sin rett.
Bjurstrøm har vært ombud siden januar 2016, og går i oktober over i en stilling som nestleder i Arbeidsretten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.