Dette mener partiene er viktigst på justisområdet
Hva mener partiene om justispolitikk?
Foran valget spurte Juristen partiene på Stortinget: Hva er viktigst på justisområdet for ditt parti de kommende årene?
Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich
- At reformene våre får stå, og får virke over tid. Det vil gi et moderne politi og moderne domstoler.
- At politi og påtalemyndighet fortsatt styrkes markant. Vi frykter en utflating av justisbudsjettene med et rødgrønt styre.
- Sikre domstolenes uavhengighet og økonomi.
Arbeiderpartiet
Det er totalt sett å styrke vanlige folks rettsikkerhet, trygghet i hverdagen og kontinuerlig jobbe for en bedre samfunnssikkerhet og totalberedskap. Det betyr at vi trenger å styrke hele straffesakskjeden med et styrket nærpoliti, etterforsking og et påtaleløft. Vi skal hegne om våre uavhengige domstoler og sette en stopper for de flate kuttene i staten (ABE-reformen).
Vi må videre i digitaliseringen av domstolene og vi ønsker en mer desentralisert struktur. Vi vil gjenreise norsk kriminalomsorg hvor fokuset og ressursene skal gå til et godt et styrket innhold med fokus på tilbakeføring og rehabilitering i straffegjennomføringen. Vi ønsker også å utvikle rettstatspolitikken og er positive til forslaget om en egen rettstatsmelding. Vi ønsker også en ny rettshjelpsmodell og vil følge opp rettshjelpsutvalget (red. anm. svar mottatt fra rådgiver)
Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge
Vi ønsker mer tillit til både politiet, domstolene, kriminalomsorgen og påtalemyndigheten fremfor mål og krav som fører til feil prioritering og økt byråkrati. Mange straffesaker har enkelte knappe tidsfrister som fører til at mye ressurser brukes for å nå en saksbehandlingstid innen et visst antall dager. Dette fører til både skjev fordeling av ressurser og incentiv for å trikse med tallene.
For eksempel er det uheldig at en straffesak har ulike tidsfrister i hhv. politiet og domstolene som gjør at både politi- og påtalemyndighet samt domstolene kan innfri sine respektive frister, men at en sak allikevel kan bli liggende i måneder og i verste fall år fra anmeldelse til rettsbehandling. Det er også paradoksalt at svært mange av sakene politiet tar til retten er små, enkle saker for å pynte på statistikken, mens store, komplekse samfunnsskadelige innenfor organisert kriminalitet ikke prioriteres.
Viktige saker: 1) Påtalemyndigheten i politiet må styrkes. 2) Vi vil gjenopprette alle de 60 tingrettene og jordskifterettene som eksisterte inntil nylig. Domstolene må få tilbake stedlig ledelse og de minste domstolene må ha flere fast ansatte dommere fremfor dommerfullmektiger. 3) Flere politiposter i de største byene og politistasjoner i mindre byer, tettsteder og i bygdene. 4) Kriminalomsorgen må styrkes. 5) Det behøves mer fagfolk i politiet både med politiutdanning og med andre fagbakgrunner.
Fremskrittspartiet
Avvikle alle restanser som har oppstått som følge av korona, fortsette styringen av politiet over hele landet, følge opp domstolreformen og forsterke kampen mot pedofile (red. anm. svar mottatt fra rådgiver)
Sosialistisk Venstreparti
Det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. SV ønsker et taktskifte i justissektoren når det gjelder kampen mot vold og overgrep. Vi vil blant annet styrke etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. Vi vil styrke rettshjelpen og vi vil stoppe regjeringens ABE-kutt som har svekket domstolene, skadet kriminalomsorgen og forverret arbeidsforholdene for de ansatte (red. anm. svar mottatt fra rådgiver)
Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz
Venstre jobber for en mer human strafferettspleie med et sterkere fokus på rehabilitering og mindre bruk av isolasjon. Alle skal ha likhet for loven, men det fordrer at man kan gjøre sin rett gjeldende. Derfor vil vi utvide rettshjelpsordningen til flere områder og øke inntektsgrensen for fri rettshjelp.
Venstre vil videreutvikle reformene av politi og domstoler, og generelt sett styrke sektoren både når det gjelder personell og utstyr. Kompetanse må bygges til å håndtere framtidas utfordringer, som stiller andre krav til politi og rettsvesen.
Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk talsperson Geir Sigbjørn Toskedal
For KrF vil alltid hensynet til de mest sårbare og til barna være prioritert. Gjennom koronapandemien har antallet bekymringsmeldinger til barnevernet økt dramatisk, og det er viktig at politiets og barnevernets kapasitet til å etterforske vold og overgrep mot barn styrkes og at straffenivået reflekterer alvoret av slike handlinger i størst mulig grad. Politiets kapasitet og kompetanse til å etterforske overgrep begått på eller via nett må bli bedre enn i dag.
Det er også behov for en glattcelle-reform; glattcellene bør forbeholdes de som kan skade inventar eller seg selv, og andre pågrepne bør kunne tilbys andre typer celler da det å være pågrepet er traumatisk nok i seg selv.
Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.