Arbeiderpartiet om domstolsreformen: – Vi ønsker å gjeninnføre rettskretsene
– Vi var og er imot regjeringens strukturreform i domstolene, sier Ap.
Foran valget stilte Juristen alle partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette svarte de om domstolsreformen.
Hva er ditt partis syn på domstolsreformen og den nye domstolstrukturen? Skal domstolene utvikles med reformen som utgangspunkt eller skal noe endres eller justeres?
Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich:
- Vi støtter domstolsreformen hundre prosent. Vi lukker aldri døren for justeringer, men en reversering er totalt utelukket. Det ville være vanvittig ressursbruk, og underminere det gode arbeidet som er gjort fra domstolenes side.
Arbeiderpartiet:
Svar mottat fra Arbeiderpartiets rådgiver
- Vi var og er imot regjeringens strukturreform i domstolene og vil ha en desentralisert modell. Sterk sentralisering tapper distriktene for juridisk kompetanse. Vi mener også at endringer i domstolstrukturen skal avgjøres av Stortinget. Vi ønsker å gjeninnføre rettskretsene og de selvstendige domstolene vi hadde før domstolsreformen.
Vi vil legge til rette for bedre samarbeid mellom domstoler og utrede hvordan mindre domstoler kan styrkes for å gjøre dem mindre sårbare. For å sikre mer fleksibilitet, deling av kompetanse og jevnere fordeling av saker, ønsker vi å se på rammeverk og lovverk på nytt. Mindre rettskretser hevder dette gjøres allerede i dag, men hvis lovendringer kreves vil vi klargjøre eller utrede dette.
Senterpartiet v/ justispolitikk talsperson Jenny Klinge:
- Senterpartiet vil reversere domstolstruktur slik at hvert rettssted får tilbake sin rettskrets som den var før domstolsreformen.
Fremskrittspartiet:
Svar mottatt fra Fremskrittspartiets rådgiver
- Domstolreformen er en nødvendig reform som styrker rettssikkerheten til folk flest.
Fremskrittspartiet ønsker å bidra i videreutviklingen av norske domstoler med reformen som utgangspunkt.
Sosialistisk Venstreparti:
Svar mottat fra SVs rådgiver
- SV stemte imot regjeringens strukturreform i domstolene. Vi ønsker å modernisere og videreutvikle domstolene, samtidig som vi ønsker desentraliserte domstoler nært der folk bor. Det er rødgrønn enighet om å gjøre reverseringer om vi kommer til makta.
Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:
- Venstre støttet domstolsreformen, og mener den bør ligge til grunn for utviklingen av domstolene. Reformen gir større fleksibilitet, muligheten for å bygge sterke fagmiljøer samtidig som rettsstedene beholdes.
Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk talsperson Geir Sigbjørn Toskedal:
- To viktige hensyn som må balanseres mot hverandre er nærheten mellom innbyggerne og domstolene på den ene siden og at domstolene er store nok til å ivareta et sterkt og kompetent fagmiljø.
- I tråd med at reiseavstandene har blitt kortere og jussen har blitt mer internasjonalisert og krevende har KrF støttet de sentraliserende grepene som er gjort ved domstolreformen. Det vil fortsatt være behov for justeringer, men domstolreformen ligger fast som utgangspunktet for utviklingen videre.
Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.