«Fantasivenner på cella»
Alle sanser skjerpes under isolasjon. Du ser støv på gulvet som du må tørke bort, tunfiskboksen står vendt feil vei. Du begynner å ha samtaler med TV-en. Etter hvert prater du med deg selv. Du hører ting, som nøkler som klirrer eller stemmer som prater utenfor døra di, skriver Marius om å sitte i isolasjon i fengsel.
Mina Hadjian og Martine Rand driver radiokanalen RøverRadion, som lages av og med innsatte i norske fengsler.
Nå har de kommet med boken Røverhistorier, som består av sanne historier fra norske fengsler fortalt fra forbryterens perspektiv.
I dette utdraget fra boka forteller en innsatt om sine erfaringer med, og meninger om, å sitte i isolasjon.
«Jeg sitter isolert 23 timer i døgnet. Det gjør meg ikke til en god nabo når jeg kommer ut.
Jeg heter Marius, og jeg er isolert fra samfunnet.
Ja, jeg har brutt loven, og soner min straff i fengsel for å ha gjort det. Straffen i Norge er frihetsberøvelse. De norske verdiene er å rehabilitere, ikke å hevne.
Men isolasjonen føles som en hevn i stedet for straff. Rehabiliteringen er borte etter budsjettkutt fra regjeringa.
Å havne her under disse omstendighetene, unner jeg ingen. Jeg sitter 23 timer hver dag på en celle som er sju kvadratmeter. Det gjør noe med deg.
På det verste kan jeg tilbringe 27 timer i strekk her. Tårene renner, og alt fokus forsvinner. Savnet etter barn, familie, nettverk. Savnet etter å føle seg verdt noe.
Jeg sitter i niende avdeling, som er inntaksavdeling i Oslo fengsel. Her kan man ikke få det tilbudet som de har ellers i fengselet. Men folk blir sittende her i flere måneder. Jeg har sittet her en måned nå, men det er en annen her som har sittet fire måneder. Uten at han har blitt dømt til visse restriksjoner som isolasjon, brev- og besøkskontroll.
Jeg har sittet inne i snart to år. På grunn av en episode i et annet fengsel ble jeg sendt til Oslo fengsel. Jeg har sju uker igjen av soningen. Jeg avslutter min dom på to år med full isolasjon fordi fengselet ikke har nok penger, tilbud og folk på jobb.
I august ble det kjent at en innsatt ble løslatt fra varetekt på grunn av ulovlig isolasjon over to måneder. Selv om politiet mente at faren for gjentakelse var stor, slo Borgarting lagmannsrett fast at mannen har vært utsatt for alvorlige krenkelser av sine rettigheter etter både Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Grunnloven.
FNs torturkomité har i flere år kritisert bruken av isolasjon i norske fengsler. De advarer mot at bruken av isolasjon øker. Også norske fageksperter går ut og krever stans av systematisk ulovlig isolasjon umiddelbart.
Jeg mener at selvmord i fengsel i stor grad forårsakes av isolasjon. Du er fratatt friheten, du er helt alene. Da kommer de mørke tankene. Så får du tabletter for å sove, mot angsten. Du får ikke mange positive impulser i hverdagen av å være alene på en celle på sju kvadratmeter.
I begynnelsen av isolasjonen kan du snu døgnet, fordi du ikke får sove.
Du sitter i senga time etter time og bare venter på at betjentene skal lukke opp celledøra di. Cella di består av en pult, en hylle, et klesskap, en seng, en vask, et toalett, en TV og et mini-kjøleskap. Du spiser, går på do, sover og ser på TV i samme rom. Det kan være blodflekker eller avføring fra tidligere innsatte. Det er ikke gjort noe med cellene på 30 år. Utenom å bytte til flatskjerm.
Alle sanser skjerpes under isolasjon. Du ser støv på gulvet som du må tørke bort, tunfiskboksen står vendt feil vei.
Du begynner å ha samtaler med TV-en. Etter hvert prater du med deg selv. Du hører ting, som nøkler som klirrer eller stemmer som prater utenfor døra di.
Du blir så smått gal. Mange begynner med sovemedisin eller antipsykotiske medisiner.
Isolasjonen har skadet meg. Jeg har nå fått en rutine på å vaske gulvet etter hvert måltid fordi jeg mener gjestene mine søler for mye. Jeg har jo ingen gjester.
Mange av oss velger også å isolere oss, utenom isolasjonen. Det vil si at når man får den daglige timen med lufting, eller et mindre fellesskap, velger man å ikke gå ut av cella. Du holder deg på cella. Der er det trygt, for der har du dine rutiner.
Isolasjonen bryter deg ned psykisk. Du må spørre om alt. Fra å dusje, ringe, lufte, mat, vaske.
Du starter dagen din med de isolerte rutinene dine. Du føler deg med tiden hjelpeløs, maktesløs, udugelig og skamfull.
Alt dette skal du takle alene på cella, som er mørk fordi du ikke ser noen grunn til å ha på lyset. Mørket på cella blir din nye hverdag.
Dette er vår overgang til hverdagen utenfor murene.
Noen kan hevde at dette er dobbel straff. Men det verste med alt dette er at vi mennesker er så tilpasningsdyktige. Og ingen skal bli vant til en slik isolert hverdag. Når man som menneske blir så brutt ned, hvem skal da bygge deg opp igjen?
92 prosent av innsatte i norske fengsler viser tegn på at de har en psykisk lidelse, ifølge en norsk undersøkelse fra i 2014.
Det kommer folk fra hele verden for å se og lære av vårt «perfekte» fengselssystem i Norge. Det finnes riktignok mange fine fengsler som Bastøy, Halden og Eidsberg, der mulighetene er mange og resultatene er gode. Men det er mange norske fengsler som ikke er slike «modellfengsler». Denne siden ved kriminalomsorgen ser man sjelden. Det de ikke ser, er vi som er gjemt bort her i mørket.
De ser ikke han som dunker hodet i veggen. De ser ikke han som kutter seg opp. De ser ikke han med alle fantasivennene.
Jeg har hatt mange teselskaper med fantasivenner på cella. Alt er et resultat av isolasjon over lengre tid. Du blir 100 prosent avhengig av dem som jobber i fengselet.
Så skal du ut i den store verden, helt alene. Mennesker er ikke skapt for å være isolert over lengre tid.
Regjeringens nedskjæringer i kriminalomsorgen gjør at vi blir mer isolert. Omsorgen forsvinner helt. Da forsvinner alle tilbud her inne. De ansatte blir mer opptatt av å låse dører og å isolere mennesker enn å jobbe med dem. Denne sirkelen vil øke kriminaliteten, og gjøre folk mer sinte på systemet. Økt isolasjon skaper økt kriminalitet.
Konsekvensene av budsjettkutt er redusert skoletilbud, og færre rehabiliterende programmer, som Alternativ til vold, sinnemestring og pappaprogram. Helsetilbudet har færre ansatte, og er åpent færre dager. Psykologer er det umulig å få kontakt med. Men det største tapet her er tapet av ansatte som skal jobbe med mennesker. De som skal skape kontakt, bygge nettverk, og bli et bindeledd videre i livet etter soning. Med alt fra kontakten med Nav, skaffe bolig og jobb. Nå er jobben deres å låse døra vår.
Hvordan skal vi da klare å skape en krimfri hverdag og komme tilbake til et normalt samfunn?
Hvordan skaper man gode naboer, og gode ressurser for samfunnet når du sitter isolert 23 timer innelåst på cella?»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.