Gir politikere sikkerhetsråd før stortingsvalget
Regjeringen gir nå ut en egen brosjyre til politikere i Norge for å øke bevisstheten rundt faren for eventuelle forsøk fra udemokratiske krefter på å påvirke valget til høsten.
Brosjyren regnes som et føre-var-tiltak og gis ut i fellesskap av Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
− Vi ønsker å gi konkrete råd om hvordan kandidatene kan ivareta egen sikkerhet. På den måten kan de gjøre seg litt mindre sårbare for uønsket påvirkning, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding om brosjyren. Departementene understreker betydningen av å være bevisst på at også Norge kan rammes av uønskede forsøk på å påvirke valget.
Høy tillit
«Det er viktig at politikere vet hvordan de kan beskytte seg mot misbruk av informasjon. Derfor sender regjeringen i sommer ut en brosjyre med gode råd om informasjonssikkerhet til alle kandidater som stiller til valg i høst. Målet er å gjøre politikerne mindre sårbare mot angrep», heter det i pressemeldingen som påpeker at vi i Norge har høyt tillit til valggjennomføringen og de politiske institusjonene.
«Tillit og åpenhet er helt grunnleggende for demokratiet. De siste årene har uønsket påvirkning ved valg fått mer oppmerksomhet. Selv om det ikke finnes indikasjoner på at det gjennomføres større påvirkningsoperasjoner i Norge, er det viktig for regjeringen å ikke være naive. I løpet av sommeren får derfor alle kandidater en brosjyre i posten med informasjon og råd om hva de kan gjøre for å bli mindre sårbare for denne typen operasjoner.», heter det i pressemeldingen.
Økt bevissthet
Brosjyren forklarer hvorfor den enkelte kandidat kan være av interesse, hvordan man kan unngå å bli usatt for uønsket påvirkning, og hvordan informasjon kan komme på avveie.
– Alle kandidatene får nå den samme informasjonen. Målet er at brosjyren skal gjøre dem bedre rustet til å ta forholdsregler og gjøre kloke valg, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Brosjyren er ett av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning ved høstens stortings- og sametingsvalg. Brosjyren er utarbeidet av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidet er koordinert og finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Brosjyren er tilgjengelig på flere språk på regjeringens hjemmeside.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.