Foreslår store endringer for bruk av tvang
Tvangslovsutvalget har foreslått store endringer for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Nå igangsettes en bred høring.
Helse- og omsorgsdepartementet inviterer de som blir berørt av endringene, til å komme med innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang.
- Vil få stor betydning
– Lovendringene for bruk av tvang som Tvangslovutvalget har foreslått, vil få stor betydning for helse- og omsorgstjenesten og for pasienter og pårørende. Jeg vet at mange er bekymret for om tjenestene er godt nok forberedt på de omfattende endringene. Disse bekymringene har vi lyttet til. Vi skal ikke innføre lovendringer som tjenestene ikke klarer å følge opp. Utvalgets lovforslag krever forberedelser i tjenesten, og det skal vi ta oss tid til, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding fra departementet.
Involverer helsetjenesten
Høringen er et ledd i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med lovforslagene som skal legges fram for Stortinget etter Tvangslovutvalgets utredning.
- Disse lovendringene har stor betydning for tjenestene, og departementet vil gi helsetjenesten og andre som er berørt av endringene, mulighet til å komme med innspill til hva lovendringene vil bety for tjenestene og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi skal lykkes med innføring av en ny lov for bruk av tvang. Det gjennomføres derfor en ny høring i tillegg til høringen som har vært om utredningen. Dette er en viktig del av utviklingsarbeidet som må gjøres i sektoren for å kunne gå videre med lovforslagene, skriver departementet.
Eksempler på spørsmål som departementet ber om høringsinstansenes vurdering av:
Hvilke forutsetninger må oppfylles på kommunalt, regionalt og statlig nivå for å sikre en trygg og god gjennomføring av nytt regelverk?
Hvilke behov for opplæring, organisasjonsutvikling og andre kompetansetiltak ser tjenestene som følge av nytt regelverk?
Hvilke av de foreslåtte lovendringene kan gjennomføres uten vesentlige endringer i tjenestene?
Hvordan sikre ivaretakelse av pårørendes situasjon ved økt selvbestemmelse for pasientene?
Hvordan tilrettelegge for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten med nytt regelverk?
Hva bør være på plass for å sikre at kommunen er i posisjon til å forebygge tvang med frivillige tiltak når kompetansen til å treffe vedtak om innleggelse og tilbakeholdelse med tvang i rusinstitusjon overføres fra fylkesnemndene og kommunene til spesialisthelsetjenesten?
Tvang – siste utvei
– Endringene som Tvangslovutvalget har foreslått, vil få følger for hvordan tjenestene jobber og hvordan pasienter og pårørende involveres i behandlingen. Tvang skal bare brukes når det er helt nødvendig og når alle andre alternativer er prøvd. Vi ønsker både å høre om hvor skoen trykker i tjenestene for å få dette til og om arbeidsmetoder og brukerinvolvering hos dem som har lykkes med å redusere bruken av tvang, sier Bent Høie.
Veivalg for lovarbeidet
Regjeringen har ikke tatt stilling til hele Tvangslovutvalgets forslag til lovendringer, men tatt viktige veivalg for det videre lovarbeidet, for eksempel:
Felles lov om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.I dag er bruk av tvang hjemlet i fire ulike lovverk, noe som gjør det komplisert og uoversiktlig.
Et mer diagnosenøytralt regelverk. Oppmerksomheten rettes mot personens fungeringsnivå og behov, ikke diagnose.
Manglende beslutningskompetanse som gjennomgående vilkår for bruk av tvang.
Fortsatt særregler for tvangsbruk mot personer som utgjør en nærliggende fare for andres liv eller helse.
Ny felles ordning for overprøving og kontroll. Statsforvalterne og nye nemnder er sentrale kontrollorgan.
Snever adgang til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke som livreddende tiltak.
Snever adgang til tvangsmedisinering.
Utfasing av bruk av mekaniske innretninger, som reimer og belteseng, i nødssituasjoner.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.