Får 35,7 millioner til bekjempelse av kriminalitet og radikalisering
Kommuner, foreninger og organisasjoner søkte konfliktrådene om midler til en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet, radikalisering, voldelig ekstremisme og familievold. Søkerne får totalt 35,7 millioner.
Midlene fordeles gjennom Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk), som forvalter tre tilskuddsordninger på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.
Sfk mottok litt færre søknader i alle tre tilskuddsordningene i år, sammenlignet med tidligere år.
- Dette skyldes blant annet pandemien og at tilskuddsmottakerne har sett seg nødt til å utsette planlagte arrangement og tiltak, til de av smittevernhensyn er gjennomførbare, skriver Sfk på sin hjemmeside. De tre ulike tilskuddsordningene og tildelte midler fordeler seg slik:
Søkte om 28,6 mill., fikk 14,5
Tilskudd til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
Totalt tilskuddsbeløp: 14,5 mill. kroner.
Sfk mottok i år 61 søknader til tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. 51 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. Totalt ble det søkt om 28,6 mill. kroner.
- Sfk innvilget tilskudd til mange ulike tiltak innenfor et variert utvalg av temaer. Blant disse finner vi støttetiltak til ofre og pårørende, informasjons og kompetansebyggingstiltak for hjelpeapparatet samt forebyggende tiltak rettet inn mot bredere grupper, f. eks. skoleelever. Fra og med i år kunne kommunale krisesentre igjen søke om tilskudd over ordningen, og i år søkte til sammen elleve krisesentre, skriver Sft.
Søkte om 22 mill., fikk 7,6
Tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak
Totalt tilskuddsbeløp: 7,6 mill. kroner
I denne tilskuddsordningen mottok Sfk 54 søknader med samlet søknadssum på vel 22 mill. kroner. Søkermassen strekker seg fra store organisasjoner med mange ansatte til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ansatte.
- Nedgangen i antall søknader og et lavere totalbeløp enn toppåret 2020, skyldes utfordringer med smittesituasjonen og at flere ikke fikk gjennomført planlagte tiltak. Men det skyldes også at flere av søkerne har blitt kontaktet og oppfordret til å tilpasse søknadsbeløp og forventinger til totalt søknadsbeløp, skrifer Sfk, som fortsetter:
- Også i år ser vi at søknadene bærer preg av at mange følger kriminalitetsutfordringer media setter fokus på, og justerer sine tilbud og satsninger etter dette. Sfk mottok flere søknader fra områder det har vært mye fokus på i media, grunnet utfordringer i ungdomsmiljøer. Et nytt trekk i år er at flere idrettslag søker om midler til tiltak de ønsker å sette i gang sammen med lokalt politi, SLT og kommune.
Søkte om 15 mill., fikk 13,6
Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Totalt tilskuddsbeløp: 13, 6 mill. kroner.
- Sfk mottok totalt 30 søknader til lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme med en samlet søknadssum på ca. 15 millioner kroner. Årets søknader viser at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer inkluderende og integrerende tiltak - både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak, som sommerjobber for ungdom. Det satses videre på kompetanseheving gjennom fagdager, kurs og konferanser i kommunene. Flere kommuner ønsker fortsatt å utdanne mentorer gjennom RVTS sine tilbud om mentoropplæring, skriver Sfk som forteller at kommunene ser nytten av å etablere eller videreføre kommunale og interkommunale ressursgrupper som har fokus på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
- Ressursgruppene innebærer samarbeid utover kommunene, både med statlige og frivillige aktører. De regionale ressurssentre – RVTS og politiets radikaliseringskontaker er blant de sentrale samarbeidspartnerne. Enkelte kommuner har også etablert samarbeid med sine lokale moskeer, skriver Sfk.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.