Økende etterspørsel etter bistand fra Eurojusts påtalejurister
Myndighetene i EUs medlemsstater henvender seg i økende grad til EUs byrå for strafferettssamarbeid, Eurojust, for å få bistand. Norges to påtalejurister i Eurojust var involvert i 147 nye saker i 2020.
Det er i saker som omfatter gjennomføring av europeiske arrestordre hvor økningen i bistandsanmodninger er særlig sterk, viser ny rapport fra Eurojust.
Raskere utlevering
Europeisk arrestordre (European Arrest Warrants, EAW) har vært i kraft siden 2004 og er en forenklet prosedyre for rettslige myndigheter til å be om overføring av mistenkte og dømte personer mellom EUs medlemsstater. Den erstattet de lange utleveringsprosedyrene som tidligere eksisterte mellom land i EU og sikrer at åpne grenser og fri bevegelighet ikke utnyttes av de som ønsker å unndra seg straffeforfølgning.
- Frem til nå har det vært et av de mest vellykkede virkemidlene for rettslig samarbeid i straffesaker i EU, skriver Eurojust på sin hjemmeside. I perioden 2017-2020 var antall bistandsanmodninger for gjennomføring av europeiske arrestordre 2235, noe som var mer enn en dobling sammenlignet med perioden 2013-2016. Norge kom, av ulike årsaker, sent med i dette samarbeidet og først mot slutten av 2019 var døren åpnet for raskere overføring av mistenkte og dømte personer til og fra Norge.
Omfattende samarbeid
EUs byrå for strafferettssamarbeid, Eurojust, som har hovedkontor i Haag i Nederland, ble opprettet i 2002 for å effektivisere etterforskning og påtale i straffesaker som gjelder grenseoverskridende og organisert kriminalitet. Eurojust har utviklet et sammenhengende internasjonalt nettverk som gir påtalemyndigheter rundt om i EU tilgang til mer enn 50 jurisdiksjoner over hele verden.
Norge med siden 2005
Eurojust og Norge signerte en samarbeidsavtale i april 2005, som ett av et dusin andre land utenfor EU som benevnes som «tredjeland». For Norge tiltrådte den første norske påtalejuristen sine oppgaver der senere samme år. Norge var det første tredjelandet som tildelte Eurojust en statsadvokat. Det vanlige er at Norge er representert i Eurojust i Haag med en statsadvokat og en politiadvokat. Norge er for tiden representert ved statsadvokat Jo Christian Jordet, som tiltrådte i august 2020 og overtok da etter statsadvokat Hilde Stoltenberg. Jordet er representert sammen med politiadvokat Vegar Munthe Ommedal som begynte i Eurojust i august 2019. De norske påtalejuristene var i 2020 involvert i 147 nye saker, 23 koordineringsmøter, 1 koordineringssenter og 9 felles etterforskningsteam. Stillingen som spesialutsending i Eurojust er normalt et åremål på tre år for statsadvokaten og to år for politiadvokaten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.