Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten
I Sunndal har helse- og omsorgstjenesten i kommunen valgt å styrke tildelingsenheten med juridisk kompetanse. – Vi forvalter rettigheter for den enkelte. Da må vi være sikre på at rettssikkerheten ivaretas.
Da Anne Berit Vullum ble helse- og omsorgssjef i Sunndal kommune i 2014, hadde hun allerede hatt flere ulike jobber innen tjenesten og var godt kjent med oppgavene og hvordan systemet for tildeling av tjenester var. Den gang var det hver avdelingssykepleier rundt omkring i tjenestene som fattet vedtak.
– Det var noen ordninger med felles møter og drøftinger om saker, men det var ikke en veldig utviklet systematikk. Heller ikke en systematikk på opplæring og kompetanse for å sikre rettigheter også videre. Vi oppretter da en fagavdeling med en egen tildelingsenhet, det vil si at vi samlet alle tildeling i en avdeling med egen leder og egne saksbehandlere.
Det ble diskutert hvilken kompetanse den nye avdelingen trengte.
– Vi kan sykepleierfaget, men samtidig var det både habilitering og psykisk helse, institusjon og hjemmesykepleie – alt dette skulle vi fatte vedtak på.
Det ble den gang ansatt sykepleiere i stillingene. Men da det ble åpning for ansettelse i en stilling i avdelingen tidligere i år, endte det at man søkte etter jurist. Det har man nå fått på plass, og jurist starter i tildelingsenheten denne sommeren.
Anne Berit Vullum er glad for å kunne styrke den juridiske kompetansen innenfor et felt som kan være krevende å være i.
– Ja, det kan krevende å jobbe innenfor dette feltet. Også er det jo på mange måter et eget fag dette med saksbehandling, tildelinger og håndtering av lovverket.
Krevende å stå i
Tone Marit Hyldbakk, leder for tildelingsenheten, bekrefter at det kan være tøft å saksbehandle på et felt som betyr veldig mye for den enkelte innbygger.
– Vi har erfart at det er krevende for den som står i dette som saksbehandler. Kanskje også litt fordi vi er en liten kommune der både lekmann, politikere, administrasjon og brukere har sterke og tydelige meninger. Det er heller ingen selvfølge at man som sykepleier, eller som en med sosialfaglig bakgrunn, har trygghet nok i jussen til å være trygg på at du tar de riktige vurderingene. Det skal kunne overprøves både av politikere, brukere og statsforvalter.
– Opplever dere at det er mer juss på feltet?
– Ja, absolutt. Alle deler av samfunnet er mer opplyst om rettigheter. I tillegg er dette et fag der du skal bruke en faglig vurdering som skal veies opp mot jussen. Det gjør det ganske komplekst.
– I tillegg kommer det mulig overprøving av vedtak av mange som ikke nødvendigvis har de samme opplysningene, eller som har en annen vinkling. Selv om det ikke nødvendigvis er et veldig uoversiktlig lovverk vi forvalter, er det seriøs og alvorlig tematikk. Vi forvalter jo rettigheter for den enkelte pasient.
– Og folk er mer bevisst på rettigheter?
– Ja det er de. I tillegg så bruker folk i større grad pasient og brukerombud, politikere osv. Og mange er godt opplyst selv også. Det betyr at man sjekker ut og undersøker alle muligheter som finnes. Vi ser også økt bruk av advokatbistand også i kravet.
Prioriteringer
Ofte må det gjøres en del vanskelige prioriteringer.
– Vi er en kommune som tradisjonelt har hatt en god økonomi og med et sterkt politisk fokus på gode helse og omsorgstjenester. Men det er jo mange som tror at det bare er de eldre som får slike tjenester. Men realiteten er at behovet for tjenester også gjelder mange yngre, også barn, sier Vullum.
Flere med omsorgsbehov og en annen økonomisk virkelighet får noen konsekvenser,
– I denne kommunen har man vært vant til å levere ganske raust med tjenester og da er det ikke fullt så krevende å saksbehandle og tildele. Men dette endrer seg.
– Det er jo også en vridning fra institusjonsplass mot det at mest mulig tjenester skal leveres hjemme. Det er også noe som påvirker dette feltet, sier hun.
Når det gjelder alt som knytter seg til klagebehandling, mener de det vil være en styrke å ha en jurist.
– Det er også noe vi ser det blir mer av enn tidligere. Når en klage ender hos Statsforvalteren kommer det jo jurister inn i saken, men det vil være bra å få det inn tidligere.
Det er jo ikke uvanlig at det påpekes saksbehandlingsfeil i en kommune når klager kommer til Statsforvalteren. Det er bra med juridisk kompetanse for å kvalitetssikre og oppdatere rutiner også på det feltet.
Rettssikkerhet
Vullum og Hyldbakk ser for seg at ansettelsen av jurist vil bidra til kompetanseoverføring.
– Tanken er å få mer tyngde på jussen. Også blir det et tett samspill mellom fag her – mellom det juridiske skjønnet og de helsefaglige vurderingene, sier Hyldbakk.
– Vi jobber med hele omsorgstrappa. Alt fra tildeling av omsorgsboliger, velferdsteknologi, omsorgsstønad, avlastning i hjemmet, avlastning på institusjon, hjemmesykepleie, sykehjemsplasser, psykisk helse og alle tiltak til habilitering, sier Vullum
– Vi fatter vedtak etter helse og omsorgstjenesteloven og tjenestene som gis der. Så det er et vidt felt. Ansettelsen av jurist handler om er rettssikkerheten til innbyggerne i kommunen. Vi vil rett og slett bli enda sikrere på at den ivaretas på en forsvarlig måte, sier Hyldbakk.
– Vi skal jo gi tjenester til de om trenger det – og det skal være rettferdig fordelt.
– Hvordan har det vært å skulle rekruttere til stillingen?
– Vi ble positivt overrasket over responsen og fikk to godt kvalifiserte søkere. Vi har også hørt fra nabokommunen vår at det der var god respons etter utlysning av juriststilling der. Så det er absolutt interesse og det er veldig positivt å se, sier Vullum.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.