Ny advokatlov: Vil beskytte juristtittelen
– Beskyttelse av juristtittelen anses å være et sentralt tiltak for å sikre det rettssøkende publikum korrekt informasjon om kvalifikasjonene til den som tilbyr den rettslige bistanden, heter det i proposisjonen om ny advokatlov.
Proposisjonen om ny advokatlov ble i dag fremlagt i statsråd.
I lovforslaget oppheves rettsrådsmonopolet.
«Adgang til å yte rettslig bistand for andre enn advokater vil utgjøre et viktig supplement til advokattjenester – særlig når det gjelder de mindre komplekse sakene», skriver departementet.
Det er som en konsekvens av at man ønsker å åpne rettsrådsmonopolet at regler om bruk av tittelen «jurist» er tema i lovforslaget.
Frykter useriøse aktører
Flere høringsinstanser har pekt på at en slik åpning kan svekke folks rettssikkerhet generelt, og forbrukernes interesser spesielt og uttrykker bekymring for at useriøse aktører etablerer seg på markedet.
Departementet skriver at man ser at det kan bli vanskeligere for det rettssøkende publikum å orientere seg i markedet når adgangen til å yte rettslig bistand åpnes for alle.
Dette tilsier at det gis regler om bruk av titler som gir forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå, skriver departementet - og foreslår å regulere at det kun er personer som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, som kan benytte tittelen «jurist».
Krever mastergrad
Personer som har gjennomført bachelorgrad i rettsvitenskap eller andre mastergrader som inneholder juridiske fag, vil etter departementets forslag ikke ha anledning til å benytte tittelen «jurist».
“Den som bruker juristtittelen uriktig, vil kunne straffes etter straffeloven § 165”, heter det i lovforslaget.
Utdannet i Europa
Departementet foreslår at personer med yrkeskvalifikasjoner som «jurist» fra en annen EØS-stat kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner og at Advokattilsynet kan vurdere og eventuelt godkjenne yrkeskvalifikasjonene.
Når yrkesutøveren har fått godkjent sine yrkeskvalifikasjoner kan vedkommende benytte tittelen «jurist».
Utdannet utenfor Europa
For personer med juridisk utdanning fra land utenfor EØS, foreslår departementet at disse kan benytte sin utenlandske tittel.
Departementet mener det bør vurderes nærmere om også denne gruppen kan søke om å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner og dermed gis adgang til å bruke tittelen jurist i Norge.
Det foreslås at dette bør reguleres i forskrift, og at departementet i forskriftsarbeidet vurderer på hvilke vilkår disse eventuelt skal ha anledning til å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.