Bruk av religion- og livssynsteam mot radikalisering i fengslene
I et pilotprosjekt skal religion- og livssynsteam tas i bruk i fengslene for å redusere faren for at terror- eller hatkrim-dømte innsatte danner nettverk bak murene og radikaliserer andre.
Dette går fram av «Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring». I meldingen, som tar for seg kriminalomsorgstiltak på en rekke områder, beskrives hvordan fengsler også kan være en arena for radikalisering. Det pekes på at noen innsatte har sårbarhetsfaktorer som kan gjøre dem særlig utsatt for ulike typer påvirkning.
Flere enn ti innsatte vekker bekymring
Per april 2021 var i overkant av ti personer siktet, tiltalt eller domfelt for kriminalitet relatert til terror eller hatkriminalitet i Norge.
“Blant disse er det både innsatte med høyreekstreme og ekstreme islamistiske sympatier. I tillegg er det knyttet bekymring om radikalisering til en tilnærmet like stor gruppe innsatte. Innsatte i denne gruppen skal ikke få anledning til å danne egne nettverk i fengslene, bidra til å radikalisere andre eller gruppere seg slik at de utgjør en maktfaktor overfor andre”, heter det i kriminalomsorgsmeldingen som også forteller at kriminalomsorgen av den grunn har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme.
Det skal etableres et pilotprosjekt med livssynsteam med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn som sammen skal møte innsattes tros og livssynsbehov.
“På grunnlag av erfaringene skal det vurderes å opprette en permanent ordning for tros- og livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen. Rekrutteringen vil være basert på en nøye seleksjon av aktuelle kandidater etter kvalifikasjoner og egnethet. Tiltaket om en forsøksordning er forankret i handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion samt i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme”, heter det i kriminalomsorgsmeldingen.
Radikaliseringskoordinatorer
For å styrke kapasiteten i kriminalomsorgen er det blant annet etablert en ordning med radikaliseringskoordinatorer i regionene, radikaliseringskontakter i de enkelte enhetene og ulike utdanningstilbud for ansatte. Det arbeides også med å utvikle nye metoder for å kunne bruke gjenopprettende prosess overfor innsatte og domfelte i denne gruppen.
“Det er imidlertid en utfordring å sikre varig reintegrering til samfunnet for terrordømte”, heter det i meldingen som peker på at det er behov for mer kunnskap om effektive tiltak mot radikalisering under straffegjennomføring og om hvordan myndighetene best kan legge til rette for at terrordømte går bort fra intensjonen om å benytte vold, eventuelt oppfordre andre til å bruke vold, for å oppnå målene sine.
Det er også behov for mer kunnskap om risikovurderinger, både for tidligere terrordømte og andre radikaliserte, heter det i meldingen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.