Riksrevisjonen: Klage- og ankesaker i NAV og Trygderetten har for lang saksbehandlingstid
Sakene blir liggende lenge før de blir behandlet. – Den totale ventetiden for brukeren i NAV og Trygderetten må sees under ett, sier riksrevisoren.
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker som har gått gjennom hele klage- og ankesakskjeden økte i perioden 2014–2019. Det viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen
I 2019 var den på 19,5 måneder, mot i underkant av 17 måneder i 2014.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at den lange saksbehandlingstiden først og fremst skyldes at sakene blir liggende lenge både i NAV og Trygderetten før de blir behandlet.
Riksrevisjonen påpeker at har saksbehandlingstidene for klage- og ankesaker vært for lange i flere år. Konsekvensen av at Arbeids- og sosialdepartementet, NAV og Trygderetten ikke har sikret at disse sakene blir behandlet innen rimelig tid, blir forsterket som følge av koronapandemien, skriver revisjonen.
– Ikke bare er den lange saksbehandlingstiden i seg selv en belastning for brukeren. Den fører også til at brukere som har rett på en stønad eller tjeneste, men som har fått avslag, blir gående uten nødvendig bistand over en lengre periode enn nødvendig. Det er alvorlig. Den totale ventetiden for brukeren i NAV og Trygderetten må sees under ett, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding
Lovforståelse
Riksrevisjonen påpeker blant annet at det ikke blir gjort nok for å sikre riktig og enhetlig lovforståelse i klage- og ankesakskjeden
«I mange viktige saker tar det for lang tid fra usikkerhet om regelverksfortolkning oppstår i NAV, til saken er avklart hos Arbeids- og sosialdepartementet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet, og rundskrivene eventuelt oppdateres. Dette er uheldig blant annet fordi det øker brukers ventetid», skriver revisjonen og viser at til NAV og Trygderetten har en rekke virkemidler for å avklare uenigheter omkring lovforståelse.
«Men i praksis utnyttes disse i liten grad. Blant annet har Trygderetten over tid fattet få såkalte prinsipielle kjennelser, som skal være retningsgivende på områder hvor det er identifisert uklar rettspraksis. Økt bruk av disse virkemidlene vil legge til rette for en enhetlig og mer tidsbesparende saksbehandling av klage- og ankesaker», heter det.
Total ventetid
Riksrevisjonen skriver også at det er lite oppmerksomhet på den totale ventetiden for brukeren i klage- og ankesaker
De ulike instansene i klage- og ankesakskjeden behandler som hovedregel en sak utfra når den har blitt mottatt og registrert i den respektive instans – uten å ta hensyn til hvor lenge saken allerede har vært i systemet.
«Det har over lang tid vært vanskelig for Nav å frambringe informasjon om tidsbruken i ulike faser av klage- og ankesaksbehandlingen. Dette har ført til at Arbeids- og sosialdepartementet har mottatt begrenset med rapportering om tidsbruken i klage- og ankesaksbehandlingen i NAV», skriver Riksrevisjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.