– Dette var så langt vi kom i årets oppgjør
Enighet i lønnsoppgjøret både i staten og kommunesektoren for Akademikerne.
Akademikerne aksepterer meklingsresultatet i staten
– Vi har fått til noe bevegelse i meklingen. Vi står fremdeles i en krevende pandemi, og dette var så langt vi kom i årets oppgjør, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat i en pressemelding.
Staten og Akademikerne ble torsdag ettermiddag enige om årets lønnsoppgjør, 17 timer på overtid.
Rammen på oppgjøret er på linje med resultatet i privat sektor. Enigheten innebærer at det settes av 3,35 prosent til lokale, kollektive forhandlinger med virkningsdato 1. mai i år.
– Jeg er glad for at det blir en såpass god avsetning til lokale, kollektive forhandlinger i år. Arbeidsgiver og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass kjenner de ansatte best. Det er viktig at de har handlingsrom til å løfte de som ikke har hatt en rimelig lønnsutvikling, og at de kan bruke lønn til å beholde erfarne medarbeidere, sier Nordli.
– Vår ambisjon for årets oppgjør var høyere. Mange statlige virksomheter har stor turnover og sliter med å beholde høy kompetanse. En god lønnsutvikling er en del av svaret på disse utfordringene, sier hun.
Lokale, kollektive forhandlinger i virksomhetene i staten skal være avsluttet 31. oktober i år.
KS
Også i KS-området er det blitt enighet i oppgjøret. Den samlede rammen for kommuneoppgjøret landet ifølge Akademikerne på 2,82 prosent.
Akademikerne gikk inn i oppgjøret med krav om at hele den økonomiske potten skal gå til lokale forhandlinger ute i kommunene. 1 prosent ble avsatt til lokale forhandlinger.
Partene ble enige om gjennomføring av et forskningsprosjekt for å kartlegge bruken av lokale forhandlinger i KS i året som kommer.
– Lokale forhandlinger er viktig for oss. Dette gir mer effektiv bruk av penger, og er et avgjørende verktøy for arbeidsplassene til å sikre seg den kompetansen de har behov for, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.
Oslo kommune
Også i Oslo kommune, som er eget tariffområde, ble det enighet mellom Akademikerne og Oslo kommune.
Rammen er på linje med resultatet i KS-området, 2,8 prosent. Resultatet innebærer at kommunens ansatte får en lønnsvekst på minimum 3,45 prosent med virkning fra 1. mai.
For de med lønn opp til 481 000 kroner blir lønnsøkningen gitt i kroner, på 16 500 kroner, ifølge Akademikerne.
– Oppgjøret betyr at våre 3400 medlemmer får en reallønnsvekst, og dette var avgjørende for oss. Det er ingen tvil om at vi hadde større ambisjoner, men det har vært et krevende oppgjør i lys av koronakrisen, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.
Akademikerne krevde også at hele den økonomiske rammen skulle avsettes til lokale forhandlinger. Dette fikk Akademikerne ikke gjennomslag for. Alle lønnstilleggene gis sentralt.
– Vårt hovedmål er et systemskifte for våre medlemmer, sier Graff.
Unio ut i streik
Når det gjelder de andre organisasjonene, ble det ikke enighet mellom KS og UNIO og heller ikke Oslo kommune og UNIO.
I kommunal sektor går UNIO-organiserte, som omfatter lærere og helsearbeidere i kommuner over hele landet, ut i streik.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.