Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Oppropet kommer etter at det i mars kom frem at regjeringen ønsker å åpne for at flere lærersteder kan utdanne jurister. I meldingen foreslår Regjeringen at monopolbestemmelsene for rettsvitenskap, psykologi og teologi tas bort.
“Det eksisterer ingen standardiserte krav til utdanningens oppsett, innhold eller hvordan karakterene fastsettes. Den enkelte juristens kunnskap kan variere fra rettsområde til rettsområde, men sluttresultatet er likevel at alle kan ta de samme jobbene” skriver jusstudent Jennifer Brunkow i oppropet.
Til Khrono sier hun at hun er bekymret for at det skal utdannes for mange jurister. I oppropet trekkes det blant annet frem at statistikk fra SSB viser at det ikke er et behov for flere jurister, og at fagmiljøene ved UiO, UiB og UiT har tatt til orde for at det allerede er mangel på kvalifiserte fagpersoner, til å dekke dagens behov.
- Regjeringen har begrunnet forslaget om å endre gradsforskriften med at det foreligger mangel på jurister i de mindre kommunene. Løsningen på det kan være å se på hvordan juristjobbene i de små kommunene kan gjøres mer attraktive, sier Brunkow til Khrono.
- Jeg mener at kvantitet, fremfor kvalitet sjelden er en god løsning. Jeg mener at det derfor bør fokuseres på videreutvikling av dagens studietilbud, i tillegg tilpasning av studietilbudet, med hensyn til samfunnsutviklingen og behov, avslutter jusstudenten.
BI vil ha advokatmaster
Ifjor ble det kjent at BI ønsker å lage et toårig masterløp for studenter som allerede har tatt bachelor i rettsvitenskap - i form av et forretningsjuridisk masterstudium.
Forslaget får støtte fra Advokatforeningen, meldte Advokatbladet i mars.
«(…) vi ser at forretningsjuridiske emner har blitt nedprioritert de siste årene på de fakultetene som i dag tilbyr masterprogram i rettsvitenskap», skriver Advokatforeningen i et brev til Kunnskapsdepartementet, ifølge Advokatbladet.
Også flere advokatfirmaer stiller seg bak forslaget.
I brevet skriver Advokatforeningen også at:
«Det er viktig at juristutdannelsen i Norge har en helhet, og en felles kjerne. I et nytt masterstudium bør den grunnleggende forståelsen for jussens funksjon i samfunnet bevares».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.