

Karriereskifte for rettshjelpsgründer
Da Cathrine Moksness sluttet som leder i Gatejuristen, hadde hun hodet fullt av tanken om et annerledes og innovativt rettshjelpstilbud. Nå er hun i gang med et nytt krevende prosjekt. – Jeg trigges av å finne løsninger og blir entusiastisk når jeg ser muligheter til å gjøre noe bra, sier «rettshjelpsgründeren» om hva som er drivkraften.
I fjor sluttet Cathrine Moksness i Gatejuristen etter femten år, rettshjelpsorganisasjonen hun var helt sentral i å bygge opp og som hun i sin tid hadde ideen til. Nå er hun i gang med å etablere et nytt rettshjelpstilbud, med navn «Rettssenteret».
Moksness satt også i Rettshjelpsutvalget, som leverte sin NOU i fjor, hvor hun ønsket et mer variert og nytenkende «leveringsapparat» for rettshjelp. Tankene fra arbeidet i utvalget og erfaringen fra femten år med rettshjelpsarbeid tar hun nå med seg inn i det nye prosjektet. Med støtte fra blant annet Statens sivilrettsforvaltning er arbeidet i gang.
– Jeg har gjort meg mange erfaringer etter å ha jobbet med dette feltet i mange år. Vi ønsker å utvikle et bedre rettshjelpstilbud med rettshjelp for alle. Vi har et profesjonelt styre med bred og relevant juridisk kompetanse og erfaring, og selv har jeg lang erfaring fra frivillig sektor. Vi ønsker å nå utsatte og sårbare – både barn, unge, voksne og eldre. I oppstartsåret starter vi med barn og unge i Oslo, men det langsiktige målet er å bidra til et bedre landsdekkende rettshjelpstilbud, sier hun.
Rettshjelpen skal ytes ved å være tilgjengelige både fra kontor, ved digitale- og web-baserte løsninger og som oppsøkende virksomhet. Rettssenteret skal opprettes og drives ut fra et «dugnadsprinsipp» der både det offentlige og private bidrar med innsats, støtte og midler.
– Vi er i gang med å rekruttere både ansatte og frivillige til å drifte senteret. Vi ønsker frivillige blant både jusstudenter, jurister og advokater.
– Hvordan skal det tenkes nytt?
– Det skal utvikles en modell som tar utgangspunkt i klientenes behov, er kostnadseffektiv og tar distriktene i bruk. Og ikke minst må man være fremtidsrettet når det gjelder innovasjon og digitale- og web-baserte løsninger. Vi skal utvikle nye modeller for å nå flere og vi skal være et supplement til andre tiltak. Det er mange andre som driver godt arbeid på feltet.
– Hvilke erfaringer tar du med deg inn i dette?
– Gatejuristen ble utviklet og spredt over store deler av landet. Vi utviklet modeller for hjelp innen både juss og økonomi og laget et kvalitetssikringssystem. Erfaringene fra arbeid med sårbare grupper skal jeg ta med videre og vi skal rette oss inn mot innovasjon og nytenkning. Det skal ligge i vårt DNA.
– Erfaringsmessig er det slik at mange ikke liker endring, men vi må hele tiden ha fokus på klientens behov. Jeg videreutviklet også ideen til dette da jeg satt i Rettshjelpsutvalget.
Pågangsmot
– Hvordan er det å skulle kombinere mye jobbing med privatliv? Å bygge opp noe nytt krever vel en del energi og pågangsmot?
– Jeg har tre gutter, men småbarnsperioden er over og jeg har fortsatt mye å gi på dette feltet. Det var et momentum for å starte dette nå. Jeg er full av pågangsmot og ser store muligheter for å nå ut med rettshjelp til flere. Men jeg har jo ikke barn alene, jeg har en mann som har vært der hele tiden. Det går an å kombinere arbeidsliv og familieliv. Det er min erfaring. Og det er veldig viktig å ha et liv ved siden av jobben, men i en oppstartsfase vil det bli nedprioritering av egentid.
– Hva slags leder er du?
– Jeg har hatt god erfaring og suksess ved å gi andre tillitt og ved å delegere. Man klarer ikke å oppnå gode resultater uten det og jeg ønsker å ha med de som er flinkere enn meg. Og jeg klarer å finne flinke folk og sette sammen gode team. På den måten får man folk til å bevege seg framover og til å strekke seg etter litt hårete mål. Man må sette delmål og man må markere milepæler.
– Er det utfordrende å starte opp noe nytt?
– Jo, men jeg har gjort dette før. Jeg har etablert flere tiltak og prosjekter, i tillegg til å ha initiert og bistått oppstart av de andre gatejuristkontorene i Norge, så jeg mye om hva som skal til. Men det er klart det må jobbes mye i en oppstart. Mange dyktige og engasjerte frivillige er med på denne rettshjelpsdugnaden, i tillegg til et profesjonelt og kompetent styre med lang, bred og relevant erfaring.
Ville ikke gi slipp
– Vurderte du andre ting når det ble klart at du skulle ta et karriereskifte?
– I en periode gjorde jeg det. Det ble noen samtaler rundt kjøkkenbordet hjemme. Jeg kunne ha gjort noe helt annet. Men så klarte jeg ikke å gi slipp på denne tanken om Rettsenteret. Jeg så muligheten til å bygge noe på et felt jeg vet veldig mye om. Ideen om dette ville ikke gi slipp.
– Når man har det slik, blir det til at man begynner å lage noen planer, snakker litt med folk osv. Jeg vet at dette har store sjanser for å lykkes. Jeg kan vise til tidligere resultater og til gjennomføringsevne. Jeg trigges av å finne løsninger og blir entusiastisk når jeg ser muligheter til å gjøre noe bra. Det er vel en indre drivkraft.
– Hvilke råd har du til gründere?
– Du må beholde entusiasmen og den indre drivkraften. Blir du møtt med kritikk skal man ta det konstruktivt og se om du kan bruke det til noe bra. Ikke mist fokus og vær profesjonell. Det er litt som å være mamma; du må ikke la deg lett vippe av pinnen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.