Juristene i staten krever solid reallønnsvekst i årets oppgjør
Juristenes lønnskrav er godt over resultatet for frontfaget, sier leder for Juristforbundet – Stat.
Mandag 26. april er det oppstart for årets lønnsforhandlinger i staten. Leder av Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander, sier Juristforbundets lønnskrav vil ligge godt over resultatet for frontfaget – som havnet på 2,7 prosent.
Det er Akademikerne, som Juristforbundet er en del av, som møter staten som arbeidsgiver i forhandlingene.
– I år har vi krevd solid reallønnsvekst for våre medlemmer. Nå vet vi resultatet for frontfaget, og vårt krav er godt over dette, sier Bromander til Juristen.
– Det kan vi delvis begrunne i at vi i statlig sektor kom dårligere ut enn andre i fjor.
Bromander viser til tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som viser at det har vært lønnsvekst utenfor frontfagsnormen i privat sektor, mens offentlig sektor holdt seg innenfor.
– Må verdsette kompetanse
– Men først og fremst krever vi et solid løft fordi det er det eneste riktige - blant annet etter den enorme innsatsen våre medlemmer har lagt ned for å få statlig sektor til å fungere godt og levere tjenester under pandemien. De har en svært verdifull kompetanse som staten nå må vise at den verdsetter.
– Vi forventer at staten nå viser at det faktisk satses på kompetanse og kunnskap, sier leder av Juristforbundet – Stat, som representerer 7770 jurister i staten.
Akademikerne i staten totalt, forhandler for rundt 38 400 medlemmer fra ulike akademikerforeninger.
Frontfaget
Frontfagsoppgjøret kom i havn med årets sentrale del av lønnsoppgjøret 11. april – et oppgjør som er anslått til å gi årslønnsvekst på 2,7 prosent i 2021.
Akademikerne har lenge kritisert at frontfaget etter deres syn har blitt en for rigid ramme for deres oppgjør.
Den kritikken ble gjentatt og understreket under Juristforbundets tariffkonferanse tidligere i vår.
– Systemet hviler på frontfaget som en norm over tid. Men i dag blir den brukt som en tvangstrøye. Slik kan det ikke fortsette. Det må det sendes sterke signaler om til staten som arbeidsgiver, sa Juristforbundets president Håvard Holm i mars.
LES OGSÅ: Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Forhandlingsfrist i staten er 1. mai.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.