

Utvalg skal se på kommunenes forutsetninger for å håndtere barnevernssaker
Utfordringer i kommuner med små fagmiljøer er blant temaene for ekspertutvalget som skal vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten i barnevernet
Det er Barne- og familiedepartementet som har satt ned ekspertutvalget som skal foreslå tiltak for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet.
I utvalgets mandat vises det til at tilsyn med det kommunale barnevernet og en rekke forsknings- og utredningsrapporter har vist til svak dokumentasjon og tilfeller av svikt i faglige vurderinger i barnevernssaker.
Dessuten har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandlet flere barnevernssaker mot Norge, der det blant annet er konstatert krenkelser i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse.
Tilgang på kompetanse
Det nyoppnevnte ekspertutvalget skal blant annet vurdere hvordan det kommunale barnevernet kan få bedre tilgang på kompetanse.
«Kommunenes ulike forutsetninger for å håndtere vanskelige barnevernssaker må inngå i vurderingene av problemstillingene, herunder utfordringer i distriktskommuner med få innbyggere, små fagmiljø og lange reiseavstander», heter det i mandatet utvalget har fått.
Kommunalt hovedansvar
Der ligger føringer i mandatet om at det kommunale barnevernet fortsatt skal ha hovedansvaret for å undersøke barns omsorgssituasjon, fatte vedtak om hjelpetiltak og følge opp barn som mottar tiltak, men utvalget kan likevel vurdere ansvarsdelingen mellom kommune og stat ved behandlingen av tvangssaker.
Utvalget ledes av Marit Skivenes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har blant andre med seg jussprofessor Karl Harald Søvig, kommuneadvokat Lars Marius Heggberget, advokat Ingrid Lauvås og assisterende statsforvalter Ingvild Aleksandersen med seg i utvalget som skal starte arbeidet i mai og levere en utredning 18 måneder etter oppstart.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.