Fra å være kaiarbeider og frisør til å bli jurister i 50-årene

- Det å gå fra jobben på kaia med vernesko til å få dager etter skulle møte opp noenlunde ren og pen i et kontorlandskap som jurist med ganske tilmålte datakunnskaper – det er klart det var en overgang, sier Hans Anders Theisen.

- Jeg husker jeg sendte mailer til meg selv med vedlegg dagen før så jeg visste at jeg mestret det i det minste.

Theisen har vokst opp med en far som var byrettsdommer og en bror som ble jurist. Da han i starten av 20-årene prøvde seg på noen jusforelesninger hadde han allerede fått smaken på å tjene egne penger i jobben som kaiarbeider i Trondheim. I tillegg drev han med hundekjøring, og jobben på kaia var enkel å kombinere med hobbyen.

Likevel hadde han alltid en liten drøm om å bli jurist. Det skulle imidlertid ta nesten 20 år før han høsten 1999 tok forberedende fag i en alder av 42 år.

- Da innså jeg at jeg fortsatt hadde evnen til å ta til meg lærdom. Etter en liten dytt fra ekskona tok jeg kontakt med friundervisningen i Trondheim og begynte på jusstudiene, forteller han.

Til tross for aldersforskjellen kom Theisen godt overens med medstudentene.

- Jeg kunne jo vært faren til de fleste, men ble tatt godt imot. Jeg hadde hus, så de kom hjem til meg og spiste, vi spilte fotball og hadde det veldig hyggelig, forteller han.

Også for Anne Lise Haavold ble møtet med yngre medstudenter utelukkende positivt.

- Jeg ble godt kjent med flere, og har faktisk fortsatt kontakt med noen av de jeg studerte med. Det er veldig hyggelig, sier hun.

Var frisør

For Haavolds del dukket jussen opp som et spennende alternativ da hun for alvor begynte å tenke på å endre yrke. Hun hadde jobbet som frisør i mange år, og barna begynte å bli eldre og trengte ikke like mye oppfølging som da de var små.

Ettersom Haavold hadde yrkesutdanning måtte hun først sikre seg studiekompetanse og tok deretter forberedende fag. Da hun var 45 år tok hun med seg den yngste datteren til Bergen og begynte på jusstudiet.

- Jeg kjente at jeg måtte gjøre en endring for min egen del. Jeg hadde mange år igjen i arbeidslivet og måtte gjøre en endring. Jeg ville ikke være frisør til jeg blir 67, sier hun.

Halvannet år ut i det nye studiet i den nye byen dukker det opp en annen som skiller seg ut fra de yngre studentene – Hans Anders Theisen hadde da reist til Bergen for å ta en del fag der.

- Vi fant tonen med en gang, men det tok vel et års tid før vi ble kjærester, forteller de to i dag.

Etter studiene i Bergen har de to bodd i Vadsø sammen, og i dag bor og jobber de begge på Lillehammer.

Karriereveileder: - Aldri for sent

Inger-Christine Lindstrøm er karriereveileder i Juristforbundet. Hun forteller at veldig mange er opptatt av hva de bør ha gjort og oppnådd innen en viss alder.

- Mange er redde for at de aldri kan bli ledere eller for eksempel få advokatbevilling hvis de ikke har fått det til innen de er 40, mens andre er bekymret for om de er for gamle til å endre retning eller lære seg et nytt felt, sier Lindstrøm.

Så når er det egentlig for sent?

- Jeg vil nesten si aldri, sier hun, og forklarer:

- Dette er en bekymring jeg møter på veldig ofte, men ofte handler det mer om kompetanseutvikling, klarhet omkring egne styrker og utviklingsområder og ikke minst guts. Det er få showstoppere som bare går på alder når vi snakker om karriere.

Lindstrøm mener det ikke er nødvendig å konkludere med at det er for sent selv om det kan kreve mye innsats å få til en karriereendring. Det er lett å glemme at det faktisk er hele 30 år mellom 40 og 70.

- I mange tilfeller er det ikke de helt store endringene mange drømmer om heller. Ofte kan det handle om å dytte seg selv litt ut av det vante og av komfortsonen. Lære seg noe nytt. Ta noen initiativ. Skaffe seg informasjon. Snakke med noen som er der du kunne tenke deg å være selv, sier hun.

- Satt på spissen er det lett for å konkludere med at «det er for sent» basert på at en har sendt noen mindre gjennomarbeidede jobbsøknader og sin ikke alt for tydelige CV som svar på en utlysningstekst på en jobb som man ikke helt har undersøkt hva innebærer.

Både Haavold og Theisen er enige, og ingen av dem har angret på at de gjorde store endringer såpass sent i yrkeskarrieren.

- Nå er jeg 60 og tenker vel at det er for sent å endre kurs, men når man er i 40-årene er man jo midt i sin beste alder, sier Haavold.

- Det har vært en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle få advokatbevilgning, og var nok den eldste på advokatkurset den gangen.

Jobb i nord

Selv om begge både trivdes på studiet og trives med valget er de også åpne på at det har vært utfordringer underveis. Da Theisen etter 7,5 år med studier var jobbsøkende jurist på 51 opplevde han å konkurrere om jobber med andre på samme alder med 20 års arbeidserfaring.

- I fire år var jeg nok den høyest utdannede kaiarbeideren på jobb. I ettertid ser jeg at jeg nok søkte på altfor attraktive stillinger med mange søkere, sier han.

Men etter en god del jobbsøknader fikk han napp i Fylkeskommunen i Finnmark og flyttet til Vadsø, hvor Haavold hadde fått jobb som advokatfullmektig ved Sentrum Advokater.

Etter en stund ble han tilbudt jobb i Landsbruksdirektoratet i Alta.

- Han som hadde ansatt meg i fylkeskommunen hadde byttet jobb og oppfordret med til å søke i Landbruksdirektoratet. Det var litt gøy å oppleve i en alder av 61 år, forteller Theisen.

Allerede under studiene begynte Anne Lise Haavold å tenke på hvilke emner som kunne lønne seg å velge med tanke på å få jobb.

- Jeg valgte skatterett og selskapsrett, og begynte først som eiendomsmegler da jeg var ferdig. Jeg hadde søkt en god del jobber før jeg fikk napp i Oslo, forteller hun.

Etter en stund fikk hun jobb som skattejurist, før hun ble advokatfullmektig og fikk advokatbevilling i 2015, i en alder av 54 år.

Nyutdannet og gråhåret

I dag bor og jobber juristparet på Lillehammer: Haavold hos Kommuneadvokaten og Theisen hos Statsforvalteren i Innlandet.

Haavold mener det er flere fordeler ved å studere og endre kurs når man er eldre.

- Du er roligere i deg selv. Du har bestemt deg for noe og går for det. Jeg opplevde at jeg ikke ble like lett distrahert som da jeg var yngre, sier hun.

- Det samme gjelder nok når du skal ut i jobb. Du har en større trygghet i deg og andre type erfaringer som er nyttige.

Begge forteller at venner og familie har vært positive og støttende underveis. I dag er også begge Haavolds barn utdannet jurister.

- Jeg er ganske ydmyk som person, og er ikke redd for å blottlegge meg. Jeg har vært utrolig heldig med sjefer og kollegaer som har hjulpet meg, forteller Theisen.

- En ulempe med å være gråhåra og fersk i en jobb er at folk du treffer ofte tror du har vært i stillingen eller yrket i 30 år. Men da får man bare si det som det er, ler han.

Karriererådgiverens råd

Karriereveileder Inger-Christine Lindstrøm anbefaler deg som ønsker en endring å skaffe god oversikt over den kompetansen du alt har, både faglig og personlig. Så kan du stille spørsmålet «Hva ønsker jeg mer av?».

Her er noen tips fra karriererådgiveren:

• Øv deg på å beskrive kompetansen din. Skriftlig og muntlig
• Mange glemmer at de også har annen kompetanse enn den juridiske. Digital kompetanse, ledelse/prosjektledelse, språkkompetanse, økonomi-kompetanse? Denne er ofte også svært relevant.
• Legg en plan og bestem deg for hvordan du vil ta fatt på ditt «prosjekt karriereendring»
• Vær innstilt på at det kan ta tid. Ikke gi deg!
• Ofte er en videre eller etterutdanning det som skal til, men ikke alltid. Finn ut hva du behøver.
• Snakk med andre som jobber med du også ønsker å jobbe med. Hvordan gikk de frem? Har de noen gode råd til deg?
• En karriereendring behøver ikke å gå oppover på karrierestigen. Ønsker du å gå sideveis, eller kanskje du ønsker deg en jobb med mindre ansvar?
• Gjør det beste du kan ut av jobben du har eller situasjonen du er i mens du planlegger og jobber med karrierendringen din
• Ha gjerne både en «Plan A» og en «Plan B»