Lene Kjemphol Loy
Lene Kjemphol Loy. Foto: Privat

Da Lene Loy ble korona­permittert valgte hun å starte for seg selv

Tanken om å starte for seg selv hadde sakte grodd seg frem over lengre tid, men da koronapandemien kom og Lene Kjemphol Loy ble permittert kastet hun seg ut i det.

Fredag, 14. mai 2021 - 9:15

Tidligere hadde Loy jobbet i offentlig sektor i mange år og med byplanlegging i Bergen og omegn siden 2012.

- Jeg hadde funnet mitt felt, et spennende krysningsfelt hvor jussen møter marked, politikk og etikk sammen med mange andre fagfelt og løsningene ikke alltid er åpenbare. Det er utstrakt bruk av skjønn og mange kolliderende hensyn som skal tas, sier hun.

Hun forteller at hun har hatt det hun kaller en «langvarig identitetskrise som jurist i dette fagfeltet».

- Jeg så fort at to streker under svaret passer dårlig når det kommer til byplanlegging. Gode løsninger krever samarbeid. Man ser at advokater ofte brukes i slike saker, men de kommer ofte inn sent og har ikke den dialogiske kompetansen for å skape samarbeid fra start, mener hun.

- Jeg vil være det konfliktavvergende alternativet og finne løsninger som alle vinner på.

Permittert

Loys ferd mot eget firma startet noen år tilbake da hun fikk beskjed om at de ansatte i Bergen kommune skulle over i åpent kontorlandskap. Hun syntes ikke løsningen fungerte for henne.

- Jeg la ut en CV på Finn, nærmest litt i affekt, og jeg var lite forberedt på å bli kontaktet allerede dagen etter, forteller hun.

- Jeg er litt eventyrer, så jeg bestemte meg for å gripe sjansen. Jeg kom inn i et litt mer hektisk miljø. Det var en helt ny og spennende hverdag.

Etter en stund gikk ferden videre igjen for Loy, og hun begynte et samarbeid med et kollektiv med alt fra arkitekter, byplanleggere, designere og prosjektutviklere for sosial bærekraft og jurister.

Men samtidig som koronapandemien kom til Norge ble det gjort organisatoriske endringer som gjorde behovet for juridiske tjenester i selskapet mindre. Loy ble permittert i midten av mars mai.

- Jeg bestemte meg ganske fort for å starte for meg selv. Jeg tenkte «nå gjør jeg det bare», forteller hun.

Innen mai oktober var Byjuristen oppe og gikk.

- Det er klart det var litt skummelt å starte for seg selv, men jeg visste jo at oppdragene ville fortsette, spesielt innen regulering, som er mitt kjernefelt. Oppdragsmengden har vært ganske stabil, forteller hun.

Vil satse etter utdanning

For Loy var også et ønske om å ta en master i konfliktmeglingløsning i København en av drafaktorene. Som selvstendig næringsdrivende ville hun kunne styre dagene mer selv og enklere kombinere jobb og studier.

- Det hele har gått ganske bra. Jeg har ikke brukt noen midler på markedsføring, og der har jeg en del å lære. Oppdragene er stabile, men jeg tar det med fatning at det ikke har tatt helt av, sier Loy.

Nå er planen å bygge seg opp sakte og satse mer for fullt når hun har fullført masteren. En langsiktig drøm er å koble på flere innen andre fagfelt og bli et alternativ til advokatmarkedet i Bergen på området.

- 80 til 90 prosent av alle bygge- og reguleringssaker foregår i privat regi, og de møter forskjellige myndigheter på en myndighet, i form av kommunen, i den andre siden. Det bygger seg ofte opp har bygget seg opp steile fronter, og det er et problem med tillitt. Jurister som tenker mer dialog kan ha en viktig brobyggerrolle, mener Loy.

Hun forteller at tidligere kollegaer, venner og familie har vært positive og veldig interessert i prosessen. Til andre som går med lignende tanker oppfordrer hun til å ha et undersøkende blikk på eget fagfelt.

- Det er viktig med et kritisk søkelys på eget fagfelt. Hva kan gjøres annerledes, hva kan være din rolle? Jussen er et godt verktøy å ha i bunn, men det kan bygges på og utvides med mer forståelse, sier hun.

- Det er vanskelig å være generalist i dag. Hvis man skal klare seg på egenhånd tror jeg det går mot mer spesialisering. Jussen må bli et bedre konflikthåndteringsverktøy. 

Fem fallgruver

Sigrid Ulekleiv er oppstartslos hos DNB og hjelper personer som har tanker eller planer om å starte for seg selv. Han gir fem viktige punkter å tenke på:

Et godt team

Når du starter opp et nytt selskap skal du gjerne være økonomiansvarlig, markedsansvarlig, selger mm. Etter hvert som man vokser anskaffer man gjerne et team ansatte, regnskapsfører mm. Dette gjør at man som gründer av selskapet har mer tid til å ha fokus på det man faktisk er god på og utvikle selskapet. Sammensetning av team er et av nøkkelkriteriene for suksess. Man kan sjeldent bygge et stort selskap alene og da er sammensetningen av team ekstremt viktig.

God forretningsplan

Gjør analyse av markedet ditt og lag en god forretningsplan. Hvor stort er kundegrunnlaget, hvem er konkurrentene dine? Hva tilbyr du som gjør at folk skal velge deg og ditt selskap kontra andre tilbydere? Og ikke minst lag en plan for hvordan du skal nå kundene. Spesielt nå i tiden vi står i med pandemien. Nå er det viktigere enn noen gang å tenke digitalt.

Ha is i magen

Kundene kommer ikke over natten. Heller ikke produktet/tjenestene du skal levere. Det tar tid å bygge seg opp, mange gir seg kanskje rett før de er over kneika. Hold ut, det er hardt arbeid, men du kommer dit med innsats og tålmodighet.

Kontroll på økonomien i selskapet

Ha kontroll på økonomien i selskapet. Dette er en av de vanligste fallgruvene. Lag budsjett. Ha kontroll på inntektene og utgiftene i selskapet. Det kan være positivt i starten, da man er tvunget til å følge spesielt med på det økonomiske livet i bedriften selv.

Finansiering

Å ha god kontroll på økonomien er viktig. Ofte kommer man til et punkt hvor man trenger ekstra kapital for å vokse. Om det er tilfelle, velg eventuelle investorer eller samarbeidspartner med omhu. Trenger man finansiering av bank eller lignende, sørg for å etablere et godt forhold til banken. Ikke vent med å innhente kapital før det er helt tomt i kassa.

Ledige stillinger: