Anbefaler nytt instillingsorgan for dommere til Arbeidsretten
Dagens praksis med departementets uformelle sonderinger med LO og NHO ivaretar ikke kravene til åpenhet og transparens, mener utvalg.
Et ekspertutvalg som har utredet de administrative forholdene ved Arbeidsretten har levert sin rapport.
Utvalget anbefaler blant annet at oppgaven med å innstille kandidater til dommerembeter i Arbeidsretten skal utføres av et eget innstillingsorgan - satt sammen av dommere fra de alminnelige domstolene og personer foreslått av arbeidslivets parter.
I rapporten skriver utvalget at “dagens praksis med departementets uformelle sonderinger med LO og NHO ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kravene til åpenhet og transparens som må stilles til utnevningsprosessen”.
“Det vil etter utvalgets oppfatning ikke lenger være behov for en slik sonderingsordning når vurderingen av søkernes kompetanse og rangeringen av disse, foretas av et innstillingsorgan hvor partene i arbeidslivet har innflytelse på sammensetningen”, skriver utvalget.
Tillitt til utnevnelsesprosessen
Om rollen til arbeidslivets parter ved sammensetningen av et innstillingsorgan, skriver utvalget at det er grunnleggende at partene i arbeidslivet har tillit til utnevningsprosessen, og at de derfor bør ha innflytelse på hvordan innstillingsorganet settes sammen.
“Foruten dommerrepresentasjonen bør innstillingsorganet derfor bestå av medlemmer som er oppnevnt etter forslag fra fagforeninger og arbeidsgiverforeninger med innstillingsrett”, skriver utvalget.
Dersom det kommer inn konkurrerende forslag fra forskjellige fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger, bør innstillingsorganets medlemmer oppnevnes blant dem som er foreslått av den fagforening og den arbeidsgiverforening som har flest medlemmer innenfor arbeidstvistlovens område, skriver utvalget.
“Det bør stilles krav om at disse medlemmene ikke skal være medlem av styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening, eller være fast ansatt i en slik forening”, skriver utvalget.
– Vil ikke kunne instrueres
Et eget instillingsorgan skal ha de samme oppgavene som Innstillingsrådet for dommere, der man rangerer søkerne til et dommerembete gjennom en formell innstilling.
“Innstillingsorganet vil være et eget forvaltningsorgan, og vil ikke kunne instrueres av departementet. De enkelte medlemmene vil heller ikke kunne instrueres av foreningen eller organisasjonen som har foreslått at de oppnevnes”, skriver utvalget.
Et spesialtilpasset innstillingsorgan må etter utvalgets mening også ha betydelig dommerrepresentasjon fra de alminnelige domstoler.
Utvalget kommer også med anbefalinger og forslag til rekruttering av varadommere, klage- og disiplinærordning for Arbeidsrettens fagdommere, og rettens sammensetning i saker hvor en eller begge parter ikke er tilknyttet en organisasjon med innstillingsrett.
Lederskifte
Arbeidsrettens leder Jakob Wahl går av for aldersgrensen til sommeren. Tron Løkken Sundet er utnevnt som ny leder.
Løkken Sundet er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Bergen og har over ti års erfaring som nestleder i Arbeidsretten. Han har også vært utreder i Høyesterett.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.