Over ett års ventetid i saker om gjeldsordning og utlegg
Stigende sakstall i tretten år - siste ressursmessige løft var i 2009, svarer namsfogd.
Sulteforing på ressurser er blant forklaringene namsfogdene gir på at det nå er over ett års ventetid i både saker om gjeldsordning og i utleggssaker.
Etter å ha undersøkt saksbehandlingstiden og mottatt svar fra namsfogdene krever Sivilombudsmannen en redegjørelse fra Politidirektoratet (POD).
Undersøkelsen som Sivilombudsmannen nå gjør kommer etter at ombudsmannen de siste årene har mottatt flere klager fra enkeltpersoner over saksbehandlingstiden hos namsfogdene i saker om gjeldsordning og utlegg.
− Det er viktig at namsfogdene handler raskt i saker om gjeldsordning og utlegg. Dette er saker som har stor betydning for dem det gjelder, der det ofte haster å finne en løsning på en vanskelig situasjon, sier sivilombudsmann Hanne Harlem på ombudets nettside.
Fått klager på flere namsfogder
I saker om utlegg har Sivilombudsmannen fått klager der det er vist til begjæringer som har ligget ubehandlet hos namsfogden mellom åtte til ti måneder, og der saksbehandlingen fremdeles ikke var påbegynt.
I saker om gjeldsordning har ombudsmannen sett eksempler på klager der begjæringer har ligget ubehandlet hos namsfogden i ett år og mer.
Senest i år har mottatt ombudsmannen en klage på sen saksbehandling i en sak om gjeldsordning der namsfogden oppga at forventet saksbehandlingstid var minst ett år.
Sivilombudsmannen har mottatt klager på namsfogdene i Oslo, Asker og Bærum, Bergen, Tønsberg, Arendal og Froland, Finnsnes og Stavanger-Sandnes.
Ombudsmannen har besluttet å ta opp saksbehandlingstiden med POD - som har fått frist til 16. februar med å svare.
I brevet til POD skriver Sivilombudsmannen blant annet følgende:
«I de innkomne klagesakene har namsfogden ved flere anledninger blitt kontaktet på telefon herfra, og vi har bedt om en redegjørelse for tidsbruken. Svarene har gjennomgående vært at forsinkelsen skyldes ressurssituasjonen. I andre saker har det samme fremgått av informasjonen klageren har fått fra namsfogden.»
Ressurser
Sivilombudsmannen viser også til en konkret sak om tvangsinnkreving ved Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. I klage til ombudsmannen kom det fram at en begjæring om tvangsinnkreving innsendt til namsfogden i oktober/november 2019, fortsatt var ubehandlet i juni 2020.
I sitt svar til ombudsmannen svarte namsfogden at den lange saksbehandlingstiden i hovedsak skyldtes at namsfogden over mange år hadde hatt betydelig saksvekst uten at dette var kompensert gjennom økede bevilginger. Namsfogden redegjorde overfor ombudsmannen at «kontoret over flere år hadde fått kutt i bevilgningene gjennom blant annet ABE, politireformen, andel av sentrale IKT tiltak, digitaliseringskutt, mv.»
Sivilombudsmannen forteller videre om tilbakemeldingen fra Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum:
«Det ble også vist til at det hadde vært stigende sakstall gjennom ca. 13 år og at kontoret sist fikk et ressursmessig løft i forbindelse med finanskrisen i 2009. Det hadde også vært en overføring av saker ved overtakelsen av et annet distrikt fra 1. januar 2020. Namsfogden viste videre til en utvikling med stigende sakstall for utleggsforretninger, med bakgrunn i flere ulike forhold.»
Namsfogden opplyste også at det var igangsatt tiltak for å effektivisere saksbehandlingen på en del områder gjennom digitalisering og om midler bevilget gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Fakta: Gjeldsordning og utlegg
- Den som har problemer med å betale gjeld kan søke om offentlig gjeldsordning gjennom namsfogden. En gjeldsordning er en avtale mellom den som har gjeld, og kreditorene. Det er også regler om tvungen gjeldsordning, for tilfeller der det ikke oppnås en avtale.
- Hvis noen skylder deg penger, kan du sende en utleggsbegjæring til namsfogden. Tas kravet til følge, gjennomfører namsfogden en utleggsforretning – som betyr at kravet blir tvangsinndrevet fra den som ikke har gjort opp for seg.
- I begge tilfellene er det namsfogden som behandler sakene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.