Juristforbundet sier nei til forslaget om portforbud
Også Juristforbundet vender tommelen ned for forslaget om portforbud, men sier i sitt høringssvar at det er vanskelig helt generelt å avvise det som virkemiddel.
Forslaget om endringer i smittevernloven, der det gis lovhjemmel for portforbud, har vært ute på høring og en rekke instanser sier nei til regjeringens forslag.
Juristforbundet er blant dem som sier nei. Det samme gjør for eksempel både Advokatforeningen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
“Ut fra en helhetsvurdering finner Juristforbundet ikke å kunne støtte det foreliggende forslag”, skriver forbundet i sitt høringssvar til Justisdepartementet.
Juristforbundet påpeker at portforbud er et svært inngripende tiltak som griper inn i innbyggernes grunnlovs- og konvensjonsbeskyttede sivile rettigheter, men skriver likevel at “når det gjelder spørsmålet om forholdsmessighet, er det etter Juristforbundets syn vanskelig helt generelt å avvise portforbud som virkemiddel mot covid-19-pandemien.”
Mener det kan bli nødvendig
“Mutasjonene som nylig har medført svært strenge tiltak i Oslo og flere tilstøtende kommuner, viser hvor raskt vi kan stå overfor mer smittsomme, og muligens mer dødelige, varianter av viruset. Det kan heller ikke ses bort fra at effekten av øvrige tilgjengelige smitteverntiltak over tid vil kunne svekkes, og at dette vil kunne påvirke en konkret forholdsmessighetsvurdering”, skriver forbundet.
Men det er i hovedsak på to forhold som gjør at Juristforbundert likevel ikke støtter forslaget som foreligger, kommer det fram i høringssvaret:
- Det er ikke tilstrekkelig klart hvilken smittevernmessig effekt et portforbud vil kunne ha, ut over de tiltak som kan innføres innenfor gjeldende lovgivning.
- Det kan reises spørsmål ved om innføring av portforbud som virkemiddel i dagens situasjon, vil oppfattes som legitimt i befolkningen. Et tiltak som ikke oppfattes som legitimt, vil på sikt kunne svekke tilliten mellom befolkningen og myndighetene.
Også Akademikerne går imot forslaget om portforbud
– Regjeringen begrunner ikke godt nok at portforbud er et nødvendig virkemiddel. Derfor bør ikke forslaget legges frem for Stortinget, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.