Bare litt over halvparten av kommunene har jurister
Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon, ifølge undersøkelse.
Det er i en kommuneundersøkelse Rambøll har utført på oppdrag fra Juristforbundet dette kommer frem. Undersøkelsen viser at:
- Bare 55 % av de 254 kommunene som har svart på undersøkelsen har ansatt én eller flere jurister (Det er 356 kommuner i Norge).
- Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon.
- Det er en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister enn de mindre. Jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.
- Behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.
«Dette forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er en uholdbar situasjon», skriver Juristforbundet om funnene.
– Handler om innbyggerens rettssikkerhet
Ifølge Juristforbundet viser undersøkelsen at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg.
«Juristene får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som retter seg mot ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning», heter det.
– Det handler om innbyggerens rettssikkerhet, sa Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter, henholdsvis leder og styremedlem i Juristforbundet – Kommune til Juristen i oktober i fjor - da undersøkelsen var i ferd med å avsluttes.
Undersøkelsen er en del av en satsing som skal sette rettssikkerhet i kommune-Norge på dagsorden. Juristforbundet – Kommune mener fast ansettelse av jurister i kommunene er viktig for rettsikkerheten og for tilliten til kommunen som forvaltningsorgan.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.