

Bare litt over halvparten av kommunene har jurister
Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon, ifølge undersøkelse.
Det er i en kommuneundersøkelse Rambøll har utført på oppdrag fra Juristforbundet dette kommer frem. Undersøkelsen viser at:
- Bare 55 % av de 254 kommunene som har svart på undersøkelsen har ansatt én eller flere jurister (Det er 356 kommuner i Norge).
- Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon.
- Det er en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister enn de mindre. Jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.
- Behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.
«Dette forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er en uholdbar situasjon», skriver Juristforbundet om funnene.
– Handler om innbyggerens rettssikkerhet
Ifølge Juristforbundet viser undersøkelsen at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg.
«Juristene får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som retter seg mot ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning», heter det.
– Det handler om innbyggerens rettssikkerhet, sa Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter, henholdsvis leder og styremedlem i Juristforbundet – Kommune til Juristen i oktober i fjor - da undersøkelsen var i ferd med å avsluttes.
Undersøkelsen er en del av en satsing som skal sette rettssikkerhet i kommune-Norge på dagsorden. Juristforbundet – Kommune mener fast ansettelse av jurister i kommunene er viktig for rettsikkerheten og for tilliten til kommunen som forvaltningsorgan.
Ledige stillinger:
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org