

Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
Akademikerne, hovedsammenslutningen Juristforbundet er en del av, sier i en pressemelding at de er bekymret for konsekvensene av lange permitteringer og mener en forlenget permitteringsordning til oktober, slik opposisjonen nå sørger for, er feil vei å gå.
– Det er ingen tvil om at mange står i en veldig krevende situasjon, og at dette er vanskelige avgjørelser. Vi er imidlertid bekymret for hva en ytterligere utvidelse nå vil føre til, og frykter at mange arbeidstakere vil oppleve en skikkelig blåmandag når permitteringsperioden er over, sier Kari Sollien, leder for Akademikerne.
– Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen. Vi vet at permitterte i mindre grad enn arbeidsledige søker nye jobber fordi man håper å komme tilbake til sin gamle jobb, sier hun.
Arbeidstakerorganisasjonens leder sier det viktigste budskapet til permitterte nå er å bruke tiden på å oppdatere kompetanse gjennom etter- og videreutdanning, og søke aktivt etter nye jobber.
Ønsker lønnsstøtte
Opposisjonen ber også om at regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, fremmer forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert.
Det er et forslag Akademikerne støtter.
– At jobb er positivt både for den fysiske og mentale helsen er godt dokumentert. Folk i arbeid vedlikeholder og utvikler kompetansen sin og bidrar inn i et kompetansemiljø og sosialt fellesskap.
– Selv om de ansatte ikke har hatt en normal arbeidshverdag i perioden med lønnstilskudd, vil de eksempelvis kunne bidra med å utvikle nye strategier og virksomhetsområder som gjør bedriften bedre rustet for fremtiden, sier Kari Sollien.
Ledige stillinger:
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org