Takker av etter 16 år som Norges representant i Europarådets dommer­komité

– Det er en tid for alt. Jeg har vært der i mange år og hatt ulike roller, sier Nils Asbjørn Engstad når han fra nyttår går av som Norges representant i Europarådets rådgivende dommerkomité (CCJE).

Engstad, som til daglig er dommer i Hålogaland lagmannsrett, har siden 2004 vært Norges representant i CCJE og han var rådets president i 2016–2017.

CCJE har en sentral rolle i vurdering og utforming av anbefalinger og retningslinjer for rettssystemene i Europa. Den rådgivende dommer­komiteen ble opprettet i 2000 og gir anbefalinger og uttalelser til Min­ister­komiteen i Europarådet. CCJE skal virke for å fremme dommernes uavhengighet, upartiskhet og faglige dyktighet, og skal generelt styrke dommernes rolle i Europa­rådets medlems­stater. I tillegg til å gi råd, kan komiteen også yte bistand til stater om oppfyllelse av standarder for dommere.

CCJE utarbeide uttalelser (opinions) om ulike temaer, som for eksempel om relasjonene mellom dommerne og de øvrige statsmakter, situasjonen for dommere i Europa og domstollederes rolle.

– Det har vært et spennende arbeid og veldig lærerikt. Det har gitt meg innsikt jeg ellers ikke ville fått, sier Engstad om arbeidet i komiteen, som har skjedd i en periode med flere dramatiske utviklingstrekk.

– I den perioden jeg satt som president skjedde for eksempel kuppforsøket i Tyrkia, og alle ettervirkningene av det. Det var massearrestasjoner og avsettinger av dommere. Også fikk jeg se utviklingen for justissektoren i Polen på nært hold, med undergraving av domstolene.

Et hovedarbeid for CCJE er å gi uttalelser og anbefalinger – opinions – til Ministerkomiteen i Europarådet.

– Det er gledelig å se at dommerkomiteens arbeid har en god «standing» og at det har satt spor i akademia og juridisk teori.

– Å delta i arbeidsgrupper som forbereder opinions har vært nyttig og lærerikt. Også for å skape kontakter og nettverk med dommerkollegaer fra andre land, sier Engstad.

– Uavhengighet presset

– Hvilke utfordringer er det for europeiske dommere?

– Vi ser store utfordringer der dommernes uavhengighet er presset, og jeg vil si at situasjonen er alvorlig i deler av Europa. Dette gjelder selve rettstaten og det bør derfor engasjere mange. Derfor er det viktig at det rettes oppmerksomhet mot slike viktige rettssikkerhetsspørsmål og at det gjøres et arbeid.

I 2018 fikk Nils Asbjørn Engstad Rettssikkerhetsprisen for sitt langvarige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt. 

I et intervju med Juristen den gang, var situasjonen i både Ungarn, Polen og Tyrkia et tema, men også dommernes uavhengighet i Norge.

– I Skandinavia har vi kanskje de sterkeste demokratiene i verden og en sterk rettsstat. Vi har i det hele tatt en sterk rettsstatskultur. Men vi mangler viktige uavhengighetsgarantier i lov og regelverk. Selv om rettsstatskulturen er god i Norge må vi løfte regelverket til samme nivå. Det er i tider med ro og stabilitet at vi har muligheter til å trygge domstolenes uavhengighet på lang sikt. Vi lever i en verden som er mindre forutsigbar og vi ser at endringer kan skje raskere enn tidligere, sa han den gang. 

Storhaug Larssen tar over

Engstad satt i Domstolkommisjonen, som har utredet domstolenes organisering her i landet, og som kommer med en rekke forslag som er ment å styrke dommernes uavhengighet. Dessuten har han vært leder av Dommerforeningen.

Det har også dommeren som nå overtar som Norges representant i CCJE: Wiggo Storhaug Larssen. Han er lagdommer i Gulating lagmannsrett og gikk av som leder av Dommerforeningen denne høsten. På nyåret overtar han vervet Engstad har hatt i en årrekke.

– Nils Asbjørn Engstad har gjort en veldig viktig jobb for Norge som representant i Europarådets rådgivende dommerkomité, sier Larssen om forgjengeren.

– Jeg skal gjøre mitt ytterste for å videreføre arbeidet, sier han til Juristen.  

Også Larssen har vært opptatt av domstolenes rammebetingelser og uavhengighet som leder av Dommerforeningen. Ikke minst har erfaringene fra koronapandemien vært lærerike, fortalte han under et seminar i regi av Dommerforeningen i september.

Han sa den gang at erfaringen viser at domstolen som statsmakt er sårbar.

– Domstolene er en mye mer sårbar statsmakt enn de to andre. Domstolene er avhengig av penger, ressurser og lovgivning. Det handler også om manglende beredskapslovgivning for domstolene i en slik situasjon som oppstod i mars. Ikke minst en beredskap som tar hensyn til de prinsipielle sidene, sa Larssen. 

– Jeg er forundret over hvor servile domstolene og dommerne har vært i diskusjonene om stenging og åpning. Det er ikke betryggende at de prinsipielle sidene ikke har blitt diskutert mer, sa han og var overrasket over at det ikke ble større debatt om nedstengning av domstoler.