Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020

Rettssikkerhetsprisen til «Den norske rettsstaten»

Rettssikkerhetsprisen, som hvert år deles ut av Juristforbundet, gikk i år til “Den norske rettsstaten”. 

- Juryarbeidet sammenfalt i år med en relativt tidlig fase av pandemien hvor det allerede hadde begynt å utkrystallisere seg en god del viktige rettssikkerhetsspørsmål utløst av pandemien, sa juryleder og førsteamanuensis Anine Kierulf.

Les intervjuer med de fire som mottok prisen på vegne av rettsstaten:

Erna Solberg: - Hurtige beslutninger kan utfordre rettsstaten

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie: – En viktig faktor for at krise­håndteringen kunne bli god, var at den norske retts­staten var robust da krisen rammet

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund: – Offentlighet og åpenhet har ikke blitt prioritert høyt nok

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen: – Debatten om korona­loven gjorde mange av oss veldig ydmyke for alvoret i det vi stod overfor

Domstolene

Første del av Domstolkommisjonens rapport om struktur skapte stor debatt. Høsten 2020 kom andre del av utredningen. 

- Hvis du om fem år sier at du ikke har brukt KI som beslutnings­støtte i en rettssak tror jeg du vil miste tillitt, sa Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, som ser på teknologi som hoveddriveren for modernisering av norske domstoler.

Kirsten Bleskestad, leder for Dommerforeningen, snakket om økonomi, ABE-kutt, digitalisering og strukturdebatten.

Koronapandemien 

Ikke overraskende har året vært en del preget av koronasituasjonen også på Juristen.

Slik har Riksadvokaten håndtert pandemien

Dommerforeningen advarte i mars mot forhastede krisetiltak i domstolene

Den nye arbeidshverdagen – på hjemmekontoret

Med pandemien kom også en ny arbeidshverdag på hjemmekontoret. Før pandemien ble fem prosent av arbeidstiden til juristene brukt på hjemmekontor, mens nå ligger tidsandelen på 75 prosent, viser en undersøkelse fra Juristforbundet.

I Thommessen satt 190 advokater på hjemmekontor under første nedstengning: - Vi har samme produktivitet

Kine Irgens gikk rett fra master­skriving på hjemme­kontor til advokatfull­mektig på hjemme­kontor

DNB-advokat Alexander Bolann har sittet på hjemmekontor i New York siden februar

Debatt om meldeplikt til barnevernet

En av årets aller mest leste saker er et innlegg fra Berit Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

I innlegget «Meldeplikten til barnevernet tolkes feil» skriver hun at hun etter innlegg og kronikker i ulike aviser om taushetsplikt og vilkårene for å sende meldinger til barnevernet, har fått “en rekke henvendelser fra foreldre som urettmessig er blitt utsatt for såkalte bekymringsmeldinger uten at melder har hatt grunn til å tro grunn til å tro barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.”

Lønn og karriere

Temautgaven som handlet om lønn og karriere i våres ble godt mottatt, og mange av sakene ble godt lest på nett. Spesielt opptatt var leserne av hvor mye juristene tjener og intervjuene med jurister som tipset om lønn eller fortalte om sin karriere.

Se tallene fra lønnsundersøkelsen her: Så mye tjener juristene

Vi snakket også med Hilde Rasmussen Nilsen som byttet jobb og gikk opp over 100.000 i lønn

Nye koronaregler

2020 har vært et annerledes år, og flere av sakene om arbeidsrett fra Juristforbundets advokatkontor har det vært stor interesse for:

De fleste advokatene og juristene som i april var permittert var ikke særlig bekymret, men flere lurte på om de kunne ta seg annen jobb mens de var permittert. 

- Det finnes ingen egen lov som regulerer rettigheter og plikter knyttet til permittering. Regelverket omkring permittering er utviklet i praksis og baserer seg i hovedsak på ulovfestet rett, forklarer hun, sa Ragnhild Bø Raugland, som er leder for Juristforbundets advokatkontor.

Saken “Koronakrisen: Dette må du vite om permittering” ble også godt lest både under første og andre nedstegning. 

Rettshjelp

Norge bruker rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men bare 9 prosent av den voksne befolkningen oppfyller de økonomiske vilkårene for slik rettshjelp. Våren 2020 leverte Rettshjelpsutvalget sin NOU “Likhet for loven”.

– Det har vært behov for en helhetlig gjennomgang av rettshjelpsordningen. Vi ønsker at staten skal bruke mer penger på rettshjelp, men vi ønsker også å få mer ut av pengene som brukes, sa utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen til Juristen.

Les om rettshjelpens historie i Norge her.

Jobbsøking

Karriereveileder Inger Christine Lindstrøm i Juristforbundet snakker daglig med jurister på jobbjakt eller som ønsker karriereråd. Hun forteller at juristene har fortsatt å søke jobber gjennom hele koronapandemien og at antallet stillinger ikke har endret seg nevneverdig.

Her forteller hun litt om jobbsøking i koronaens tid

Mange har også lest saken om hvordan du kaprer jobbene som ikke utlyses

Da hodene rullet

Opptil 5000 personer kunne overvære en henrettelse. En prest var til stede, og den dømte ba «Fader vår» sammen med presten idet han eller hun ble halshugget.

Denne saken ble riktignok skrevet i 2015 og lagt på nett i 2018, men fortsetter å rulle - og ble godt lest også i 2020.