

DA i høringssvar: – Forslag om etablering av regionale rettshjelpssentre er meget interessant
Domstoladministrasjonens styreleder Bård Tønder sier forslag om rettshjelpssentre bør utredes. – Terskelen for å gå til advokat er høy i dag, sier han.
Domstoladministrasjonen (DA) ønsker velkommen en nærmere utredning av etablering av rettshjelpssentre. Det er i DAs høringssvar til Rettshjelpsutvalgets utredning dette kommer fram. Flertallet i Rettshjelpsutvalget går ikke inn for etablering av slike sentre, men det gjør et mindretall, bestående av utvalgsmedlem Cathrine Moksness.
DA skriver i sitt høringssvar at de i hovedsak støtter forslagene fra flertallet i Rettshjelpsutvalget, men at:
«Domstoladministrasjonen vil likevel bemerke at mindretallets forslag om etablering av regionale retthjelpssentre er meget interessant.»
«Domstoladministrasjonen har i denne omgang rettet oppmerksomheten mot de forslagene som innebærer en revisjon av eksisterende rettshjelpsordning, men imøteser en nærmere utredning av mindretallets forslag ved en senere anledning», skriver DA
– Må ses nærmere på
– Vi er først og fremst positive til flertallets innstilling og veldig glad for forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand. Rammene for å kvalifisere for rettshjelp er skandaløst dårlig i dag, sier DAs styreleder Bård Tønder til Juristen.
– De forslagene som foreligger vil langt på vei bedre situasjonen. Men vi mener det er nødvendig også å se på forslaget om rettshjelpssentre. Vi tar ikke standpunkt til det, men det er en interessant problemstilling som reises i mindretallets forslag, sier Tønder og peker på at etablering av sentre kan være en mulig løsning.
– Vi vet at terskelen for å gå til advokat er høy i dag og det kan være behov for lavterskeltilbud der en kan få avklart sin rettslige situasjon. I tillegg til å avklare situasjonen, kan en også se for seg at det gis bistand. Om man skal gå videre og utvikle «Jusshus» eller andre type sentre må utredes. Vi mener dette må ses nærmere på, og i forslaget fra mindretallet pekes det på noe som er interessant, sier Tønder.
Samling av funksjoner
DA lanserte forøvrig tanker om rettssentre i sin høringsuttalelse til politireformen i 2013.
– Da var utgangspunktet at man skulle se på en samling av de sivile funksjonene i justissektoren, både i politiet og i domstolene. At dette kunne samles i kontorer lokalt eller regionalt. I den forbindelse så vi også, i et større bilde, at man kunne knytte til seg rettshjelpssentre, sier Tønder.
DA skrev den gang:
«Når oppgaver skal flyttes ut fra domstoler og politi, bør “lokale rettssentre” utredes nærmere for å samordne kommende og eksisterende lokale funksjoner. Et evt. overordna ansvar for de lokale rettsentrene, vil måtte vurderes ut i fra hvilke oppgaver som blir tillagt, og hvordan man velger å organisere disse. Dette kan man ikke ta stilling til uten å se på hvilke oppgaver som skal tilligges disse sentrene.»
– Bemanningen må økes
Når det gjelder de aktuelle forslagene fra Rettshjelpsutvalget, skriver Domstoladministrasjonen i sitt høringssvar at man støtter forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand og at man kobler vilkårene for de økonomiske ytelsene opp mot statens grunnbeløp. Forslag om graderte egenandeler støttes også.
DA skriver at det må antas at antall saker til domstolene vil øke med en ny rettshjelpsordning, som legger til rette for at flere kan oppfylle de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det betyr at bemanningen må økes, fortrinnsvis gjennom økt dommerbemanning, ifølge DA.
Dessuten krever endrede arbeidsprosesser og mer datautveksling investeringer i domstolenes saksbehandlingssystem og DA skriver:
«En så omfattende revisjon av rettshjelpsordningen med mange berøringspunkter med domstolene og Domstoladministrasjonen fordrer tett kontakt i den videre prosessen»
Tilgang til domstolene
DA støtter opprettelsen av en samlet rettshjelpsforvaltning – og beskriver dagens organisering som uoversiktlig og at praksis varierer.
«Det er viktig med en mer forutsigbar og ensartet praksis», skriver DA.
«Domstoladministrasjonen har flere ganger understreket viktigheten av at mer forvaltningspregede oppgaver bør tas ut av domstolene, og støtter Rettshjelpsutvalgets forslag om å overføre flere oppgaver fra domstolene til den nye rettshjelpsforvaltningen».
Når det gjelder borgernes tilgang til rettssystemet – skriver DA at de bifaller Rettshjelpsutvalgets forslag som gjør det lettere å løse konflikter utenfor domstolene, men:
«Likevel må det fortsatt være slik at domstolene oppfattes som en reell og relevant konfliktløser for de sakene som bør finne sin løsning der.»
Ledige stillinger:
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.