DA i høringssvar: – Forslag om etablering av regionale rettshjelpssentre er meget interessant
Domstoladministrasjonens styreleder Bård Tønder sier forslag om rettshjelpssentre bør utredes. – Terskelen for å gå til advokat er høy i dag, sier han.
Domstoladministrasjonen (DA) ønsker velkommen en nærmere utredning av etablering av rettshjelpssentre. Det er i DAs høringssvar til Rettshjelpsutvalgets utredning dette kommer fram. Flertallet i Rettshjelpsutvalget går ikke inn for etablering av slike sentre, men det gjør et mindretall, bestående av utvalgsmedlem Cathrine Moksness.
DA skriver i sitt høringssvar at de i hovedsak støtter forslagene fra flertallet i Rettshjelpsutvalget, men at:
«Domstoladministrasjonen vil likevel bemerke at mindretallets forslag om etablering av regionale retthjelpssentre er meget interessant.»
«Domstoladministrasjonen har i denne omgang rettet oppmerksomheten mot de forslagene som innebærer en revisjon av eksisterende rettshjelpsordning, men imøteser en nærmere utredning av mindretallets forslag ved en senere anledning», skriver DA
– Må ses nærmere på
– Vi er først og fremst positive til flertallets innstilling og veldig glad for forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand. Rammene for å kvalifisere for rettshjelp er skandaløst dårlig i dag, sier DAs styreleder Bård Tønder til Juristen.
– De forslagene som foreligger vil langt på vei bedre situasjonen. Men vi mener det er nødvendig også å se på forslaget om rettshjelpssentre. Vi tar ikke standpunkt til det, men det er en interessant problemstilling som reises i mindretallets forslag, sier Tønder og peker på at etablering av sentre kan være en mulig løsning.
– Vi vet at terskelen for å gå til advokat er høy i dag og det kan være behov for lavterskeltilbud der en kan få avklart sin rettslige situasjon. I tillegg til å avklare situasjonen, kan en også se for seg at det gis bistand. Om man skal gå videre og utvikle «Jusshus» eller andre type sentre må utredes. Vi mener dette må ses nærmere på, og i forslaget fra mindretallet pekes det på noe som er interessant, sier Tønder.
Samling av funksjoner
DA lanserte forøvrig tanker om rettssentre i sin høringsuttalelse til politireformen i 2013.
– Da var utgangspunktet at man skulle se på en samling av de sivile funksjonene i justissektoren, både i politiet og i domstolene. At dette kunne samles i kontorer lokalt eller regionalt. I den forbindelse så vi også, i et større bilde, at man kunne knytte til seg rettshjelpssentre, sier Tønder.
DA skrev den gang:
«Når oppgaver skal flyttes ut fra domstoler og politi, bør “lokale rettssentre” utredes nærmere for å samordne kommende og eksisterende lokale funksjoner. Et evt. overordna ansvar for de lokale rettsentrene, vil måtte vurderes ut i fra hvilke oppgaver som blir tillagt, og hvordan man velger å organisere disse. Dette kan man ikke ta stilling til uten å se på hvilke oppgaver som skal tilligges disse sentrene.»
– Bemanningen må økes
Når det gjelder de aktuelle forslagene fra Rettshjelpsutvalget, skriver Domstoladministrasjonen i sitt høringssvar at man støtter forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand og at man kobler vilkårene for de økonomiske ytelsene opp mot statens grunnbeløp. Forslag om graderte egenandeler støttes også.
DA skriver at det må antas at antall saker til domstolene vil øke med en ny rettshjelpsordning, som legger til rette for at flere kan oppfylle de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det betyr at bemanningen må økes, fortrinnsvis gjennom økt dommerbemanning, ifølge DA.
Dessuten krever endrede arbeidsprosesser og mer datautveksling investeringer i domstolenes saksbehandlingssystem og DA skriver:
«En så omfattende revisjon av rettshjelpsordningen med mange berøringspunkter med domstolene og Domstoladministrasjonen fordrer tett kontakt i den videre prosessen»
Tilgang til domstolene
DA støtter opprettelsen av en samlet rettshjelpsforvaltning – og beskriver dagens organisering som uoversiktlig og at praksis varierer.
«Det er viktig med en mer forutsigbar og ensartet praksis», skriver DA.
«Domstoladministrasjonen har flere ganger understreket viktigheten av at mer forvaltningspregede oppgaver bør tas ut av domstolene, og støtter Rettshjelpsutvalgets forslag om å overføre flere oppgaver fra domstolene til den nye rettshjelpsforvaltningen».
Når det gjelder borgernes tilgang til rettssystemet – skriver DA at de bifaller Rettshjelpsutvalgets forslag som gjør det lettere å løse konflikter utenfor domstolene, men:
«Likevel må det fortsatt være slik at domstolene oppfattes som en reell og relevant konfliktløser for de sakene som bør finne sin løsning der.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.