

12 millioner til forskning på utilregnelighet og straffeansvar
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
Hvorfor og hvordan har psykose betydning for når personer defineres som utilregnelige og fraskrives straffeansvar? Det skal professor Linda Gröning ved UiB forske på – med 12 millioner kroner over fem år fra Forskningsrådet.
«Psykotiske gjerningspersoner utgjør kjernen for hva rettsvitenskapen i mange land knytter til utilregnelighet. Samtidig finnes det uenighet og kontroverser knyttet til tematikken, noe som 22. juli-saken i Norge viste», skriver Det juridiske fakultet ved UiB i en pressemelding.
Prosjektet DIMENSIONS skal forske på hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
– Målet er å utvikle en mer nyansert rettslig forståelse om tematikken.
– Psykosetilstanden er sentral for utilregnelighet i alle land. Samtidig er jussen uklar på hvorfor psykosetilstanden er relevant for skyldevnen, og hvilke svikter som mer konkret har betydning, sier Gröning.
Gröning skal ifølge UiB samarbeide med verdensledende filosofer og forskere i psykiatri og psykologi. Gruppen skal også trekke inn representanter fra påtalemyndighet, forsvarere, lovgivere og andre relevante aktører.
– Et viktig poeng for prosjektet er å sammenligne den norske modellen med den som brukes i resten av verden. Siden den norske varianten er såpass lite forsket på i en internasjonal sammenheng, kan dette være et viktig bidrag til å nyansere bildet og endre grunnlaget for kunnskapen om utilregnelighet, sier hun i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?