Varslingsportal registrerer økt varsling om arbeidsmiljø
Portal som har opprettet en løsning som en rekke bedrifter har tatt i bruk, melder at den registrerer en økning i antall varsler som omhandler arbeidsmiljø under pandemien.
– Vi leverer løsningen til kunder som saksbehandler et varsel internt eller som setter det ut til eksterne saksbehandlere som for eksempel en advokat, sier Randi Hoff, som er en av gründerne bak varslings-portalen MittVarsel.no.
– Vi har ikke tilgang til våre kunders portaler men har oversikt over det totale antall saker som meldes inn i systemet, og vi ser en endring i antall og type av varslingssaker i perioden 1 april - 1 september, sier Hoff som forteller om følgende tendens i varsling av kritikkverdige forhold som omhandler:
- «arbeidsmiljø (trivsel, psykososialt)» har økt med 165% fra samme tid i fjor
- «brudd på etiske retningslinjer» har økt med 105 %
- «mobbing» har en økning på 37%
- «Rus» som viser en nedgang på 60%
- “svart arbeid/ korrupsjon” nedgang på 60%
- “seksuell trakassering” ned med 30%
Kan oppleve mer usikkerhet
Hoff mener en økning av varslingssaker kan skyldes at arbeidstakere opplever mer usikkerhet under pandemien.
– Mange ble permittert og mange har hjemmekontor. Ledere skal følge opp ansatte og samtidig innfri krav om resultater. Med flere på hjemmekontor vil leder naturligvis ha mindre tid til å følge opp den enkelte arbeidstaker. Situasjonen er ny for alle parter og det kan oppstå uavklarte situasjoner. Samtidig så kan et varsel ha en lengre historie. Vi ser at undersøkelser fra FAFO viser at 70% av saker om kritikk kritikkverdige forhold, skyldes destruktiv ledelse, sier Hoff.
– Med et større press på alle vil vi anta at flere ansatte kan oppleve en forsterkning av dårligere arbeidsmiljø, og at man nå bestemmer seg for å si fra. Det kan også være lettere å si fra når en får litt avstand fra egen leder, ved at en selv og/eller leder har hjemmekontor. Når man får avstand til den som skaper et destruktivt arbeidsmiljø, får en anledning til å tenke på hva som egentlig foregår, og deretter benytter anledningen til å si fra til dem som kan gjøre noe med situasjonen, sier hun.
Hoff forteller også at MittVarsel.no har gjort en egen kartlegging.
– For å verifisere tall ønsket vi å finne ut hvor mange som har anledning til å varsle og på hvilken måte. Kartleggingen er gjort via vår hjemmeside, HMS Norge, og på Facebook. Vi har kun fått 25 svar, men disse fordeler seg slik, sier hun:
Spørsmål som ble stilt i undersøkelsen:
På hvilken måte kan du varsle om kritikkverdige forhold hos din arbeidsgiver?
- 7 respondenter svarte at de kunne via en digital portal
- 8 svarte via e-post
- 1 svarte post (brev)
- 7 svarte vet ikke
– Dette er interessant, for her kan det virke som at 28% av arbeidsgivere ikke har lagt til rette for varsling om kritikkverdige forhold, eller at de ikke har informert ansatte om at det er mulig å si fra. Med tanke på at det veldig ofte ved varsling meldes fra om personsensitiv informasjon, så er det uheldig at man oppfordrer ansatte til å melde fra i en e-post dersom den ikke er kryptert, kommenterer Hoff.
Har du kjennskap til kritikkverdige forhold hos din arbeidsgiver?
- 11 svarer, ja jeg har varslet om det
- 6 svarer ja, men har ikke varslet
- 8 svarer nei
– Det viser seg her at mange av våre respondenter kjenner til at andre har opplevd, eller selv har vært utsatt for kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Det er urovekkende at 6 av 25 ikke har sagt fra om det. Fra erfaring vet vi at mange velger å ikke si fra fordi de er redd for negative sanksjoner, eller fordi de ikke orker å bli blandet inn i noe. Man blir sykemeldt, finner en ny arbeidsgiver eller avventer og ser, påpeker Hoff.
– I FAFO undersøkelser kommer det frem at 16% av arbeidsstokken kjenner til eller har selv opplevd kritikkverdige forhold i løpet av et år. Vi antar derfor at de som frivillig har valgt å svare på denne undersøkelsen har større interesse av å delta på undersøkelsen basert på egne erfaringer og interesse for tilrettelegging av varsling, og at det på bakgrunn av utvalget kommer frem en større andel av kritikkverdige forhold, sier Hoff.
Kjenner du til om arbeidsgiver tar varsling på alvor?
- 9 svarer ja, varsling er bra håndtert
- 12 svarer nei, arbeidsgiver tar ikke varsling på alvor
- 4 svarer vet ikke
– Her ser vi nok også et resultat av at utvalget som har svart på undersøkelsen er opptatt av arbeidsmiljø og varsling, og at det nok nettopp derfor at de har valgt å svare på undersøkelsen, sier Hoff.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.