Kraftsamling av industrijurister forbereder årsseminar nr. 50
De startet som en forenende gruppe for jurister ansatt i industribedrifter og samler og videreformidler kunnskap til nytilsatte jurister innen sitt fagfelt. I over et halvt århundre har Industrijuristgruppen (IJG) blitt båret fram av sine medlemmer og er fortsatt i fullt driv. Nå forbereder gruppen sitt 50. årlige seminar.
Vi har intervjuet juristen som var formann for gruppen i hele 21 år, Christian Stokke. Stokke har også laget en historisk bok om gruppen i anledning av at den i 2019 hadde eksistert i 50 år. Selv er han nå pensjonist, men kaster med glede et blikk over skulderen.
– I starten var det ikke så mange juridiske avdelinger i industriselskapene, og mange av dem var små. IJG var med på å utvikle industrijuristrollen over årene, og avdelingene og antall industrijurister vokste, sier Stokke.
Ett bevis på at han har vært med lenge, er at han er lykkelig eier av en Coctail-shaker, som deles ut til jubilanter som hedres etter deltakelse på 30 seminarer. Til nå er det kun Stokke, og hans kone, som har fått denne jubileumsgaven. Noe flere er det som er lykkelige eiere av et stort troll, som er hedersgaven du får hvis har vært medlem av Industrijuristgruppen og har deltatt på 25 seminarer. Om det at han fikk coctail-shakeren sier Christian Stokke:
– Jeg er ikke noen god drinke-mikser, så kanskje derfor!
Fyller hele hoteller
Det årlige seminaret, som har vært holdt rundt om på ulike høyfjellshoteller, er gruppens høydepunkt. Gruppens 50. seminar avholdes 11. – 14. mars neste år på Gudbrandsgard hotell på Kvitfjell.
Tilrettelegging for at seminardeltakerne kunne ha med sin familie har bidratt til at seminarene har blitt svært godt besøkt. En gang var i alt 250 møtte frem og nærmest fylte hotellet. Vi ønsker å vite mer om familieinkluderingen, og Stokke utdype via epost.
– Familiene var med fra starten. Advokatene fikk sine 10 timer med etterutdanning på vinterseminaret, men det ble laget plass for lang lunsjpause, ble kombinert med uteaktiviteter og det var hyggelige sammenkomster på kveldene og festmiddag på lørdag. Seminarene var og er absolutt barnerike. Slik fikk vinterseminaret sin identitet som faglig godt, hyggelig og inkluderende. Hvert seminar har sin egen seminarkomité, som går på rundgang etter dugnadsprinsippet, sier Stokke.
– I hvilke av de største industribedriftene jobber tradisjonelt sett flest av industrijuristgruppens medlemmer?
– Industrijuristgruppen har tradisjonelt rekruttert sine medlemmer fra de store landbaserte industriselskapene; offshore selskapenes advokater hadde og har sitt eget oljeseminar om enn noen var med hos oss også. Etter hvert tok vi med medlemmer fra andre selskaper i industriell skala som drev internasjonalt, som for eksempel i telekom.
– Hvilken betydning mener du det har hatt for jurister i industribedrifter at industrijuristgruppen ble etabler for over 50 år siden?
– Målet med IJG og vinterseminaret var å etterutdanne industriadvokater med emner og foredragsholdere skreddersydd for deres funksjon i selskapene. Mye kan læres over årene, men vi søkte å gi advokatene en fast track inn i teoretisk og praktisk industrijurist kunnskap ved at vi designet den faglige delen til det vi visste var særlig matnyttig kunnskap for deltakerne. Seminaret hadde fra starten et internasjonalt juridisk tilsnitt, også hva gjaldt jussens samhandling med strategisk kommersiell tenkning.
– I starten var det ikke så mange juridiske avdelinger i industriselskapene, og mange av dem var små. IJG var med på å utvikle industrijuristrollen over årene, og avdelingene og antall industrijurister vokste. IJG var med på å fokusere og fremme interessen for denne rollen, dvs at man kunne arbeide med et bredt spekter av juridiske problemstillinger under norsk og fremmed rett og så ha muligheten til å følge klientens (bedriftens) utvikling over årene. Slik ble advokaten mer langsiktig delaktig i sin rådgivning.
Formann i 21 år
– Mener du etableringen av industrijuristgruppen kan ha hatt betydning for industribedriftene i Norge generelt?
– De fleste store industribedriftene har høy eksportandel. Man berører mange forskjellige jurisdiksjoner og rettssystemer. Det å ha basiskompetanse på det området innomhus er av stor betydning for bedriftene. Selvsagt kan man kjøpe en viss basiskompetanse, men oftest gir det best resultat at den som utøver og/eller administrerer rollen kjenner til bedriftens indre liv; både kommersielt, funksjonelt og organisatorisk.
– Hvem er en typisk industrijurist?
– Det er så mangt: den ferske, den erfarne, den nyansatte advokat eller juridiske direktør, kvinne eller mann og også noen av dem med utenlandsk juridikum. IJG er i stor grad et møtested for nyansatte industrijurister. Men samtidig deltar hvert år mange av de juridiske direktørene i selskapene, sier Stokke.
Opp gjennom årene har antall medlemmer i Industrijuristgruppen variert, og lavest var deltakerantallet i 2004, med 35 deltakere. Medlemskriteriet ble lenge diskutert, og det ble vurdert utvidelse med advokater i bedrifter som ikke driver industri, men som har faglig felleskap med industrijuristene.
På 90-tallet kom Telenor-advokatene inn i gruppen. Da seminardeltakelsen og medlemsmassen rundt årtusenskiftet viste en nedadgående trend ble det besluttet å slippe inn flere, blant annet entreprenørjuristene. I sin bok skriver Christian Stokke blant annet:
«Noen år etter tok seminardeltakelsen seg opp og en ytterligere utvidelse av medlemskriteriet ble ansett som uønsket da man risikerte å bli så stor at arbeidet med å arrangere et seminar «på si» ville kunne bli for stort. Og dernest var det ikke mange fjellhotell som kunne ta imot en så stor forsamling som Industrijuristgruppen, for med familiene ble det behov for mange rom.
Medlemskriteriet i de sist reviderte statuttene fra 2013 lyder: «Som medlem kan bare opptas jurist som er ansatt i norsk industri eller norsk industriorganisasjon. Vedkommendes arbeid skal ved medlemsopptaket hovedsakelig være av industrijuridisk art, men medlemskapet kan etter søknad opprettholdes ved senere overgang til annen stilling hos samme arbeidsgiver.» Industrijuristgruppen har i den senere tid hatt rundt 300 medlemmer, skriver Stokke.
– Hvordan var det var å være formann i industrijuristgruppen i hele 21 år?
– Jeg var juridisk direktør i Elkem, og min forgjenger som ledet IJG i 18 år, Petter Romsaas, var også juridisk direktør i Elkem. Når den nåværende leder, Ole Garborg, også er juridisk direktør i Elkem, så skjønner man at det var et ansvar å føre IJG videre, men vel så mye en glede å lede gruppen i 21 år. 30 seminarer ble det på meg, og det med samme kone, Sissel, som ledsager!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.