– Samarbeidet med ledelsen har blitt bedre under koronakrisen
I en undersøkelse blant tillitsvalgte, gjennomført av forskningsinstituttet FAFO, svarer 20 prosent av de spurte at samarbeidsklimaet med ledelsen har blitt noe eller mye bedre under koronakrisen sammenlignet med perioden før pandemien rammet.
Undersøkelsen er ikke rettet mot tillitsvalgte jurister spesielt, men gir likevel et generelt bilde av hvordan tillitsvalgte rundt om i landets bedrifter har opplevd å ha blitt behandlet av ledelsen i en krisetid.
Blant spørsmålene de fler enn 1000 tillitsvalgte har blitt stilt er hvordan ledelsen har håndtert det omfattende behovet for informasjon, per april/mai. Svarene viser at de tillitsvalgte i hovedsak er fornøyde med arbeidsgivers evne til å informere, med et mulig unntak for konsekvenser for virksomhetens økonomi.
Styrket samarbeid
Kriser kan virke splittende, men kan også bidra til større samhold og bedre samarbeid. Totalt sett er det flere som mener at det har blitt et bedre enn dårligere samarbeidsklima med arbeidsgiver sammenliknet med perioden før koronakrisen.
De tillitsvalgte ble stilt spørsmålet: Har samarbeidsklimaet mellom deg og arbeidsgiver den siste måneden blitt dårligere, bedre eller er det omtrent som før krisen?
Til sammen 20 prosent svarer at det har blitt et noe eller mye bedre samarbeidsklima. På den andre siden av skalaen svarer totalt 9 prosent at samarbeidsklimaet har blitt dårligere.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom tillitsvalgte i privat og offentlig sektor.
I notatet fra undersøkelsen, som ble publisert i september i år, gir FAFO-forskerne Rolf K. Andersen, Johan Røed Steen og Anne Mette Ødegård blant annet følgende analyse av svarene: Når ni av ti tillitsvalgte svarer at samarbeidsklimaet med arbeidsgiver enten er det samme eller har bedret seg, kan man litt høytidelig fastslå at den norske arbeidslivsmodellen klarer seg godt i krisetider.
Redusere negativ effekt
De tillitsvalgte ble også bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere bidrar til å redusere negative effekter av krisen».
69 prosent sa seg helt enige i denne påstanden, mens 20 prosent sa seg delvis enige. Det var bare 2 prosent som var uenige.
Også på sentralt nivå har samarbeidet mellom partene vært sentralt i håndteringen av krisesituasjonen. Blant tillitsvalgte på forenings, - avdelings- og forbundsnivå er det stor oppslutning om at fagbevegelsen har håndtert samarbeidet med arbeidsgiver og myndigheter på en god måte. Nesten åtte av ti mener at dette har fungert på en tilfredsstillende måte.
Færre har hatt reell påvirkning
På spørsmål om reell påvirkning på arbeidsplassene, er resultatene mindre entydige.
Drøyt 33 prosent svarer at de har hatt ganske stor innflytelse over beslutninger som er viktige for medlemmene i forbindelse med krisetilstanden
8 prosent svarer at de har hatt svært stor innflytelse.
På dette området er det ingen forskjeller mellom offentlig og privat sektor.
Det er videre 53 prosent som svarer at de har hatt formelle møter med arbeidsgiver ukentlig eller oftere den siste måneden, mens 64 prosent har hatt uformelle møter eller samtaler ukentlig eller oftere.
Tross dette, er det en såpass stor andel som 24 prosent som ikke har hatt noen formelle møter med arbeidsgiver siste måned, og 19 prosent som ikke har hatt uformelle møter i denne perioden.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 17. april til 7. mai 2020. Det var 1079 deltakere i LOs tillitsvalgtpanel som svarte på undersøkelsen. 787 av disse er tillitsvalgte på en arbeidsplass, mens 268 er tillitsvalgte på forenings- eller forbundsnivå.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.