Kontorplass: Staten leier 30 prosent over de ansattes «arealnorm»
Det kan bli trangere på kontoret for ansatte i staten.
- I snitt leier staten 30 kvadratmeter til hver kontoransatt. Dette er 30 prosent mer enn en fastsatt arealnorm for nye statlige kontorlokaler på 23 kvadratmeter.
- Regjeringen ønsker å redusere de statlige leieutgiftene med 15 prosent innen 2029.
Det kommer fram i rapporten «Statens lokaler», utarbeidet av Statsbygg. Ifølge rapporten er det store variasjoner i arealbruk, både innad i ulike etater og fra sektor til sektor, men Statsbygg skriver at en gjennomsnittlig arealeffektivitet på 30 kvadratmeter per ansatt er «vesentlig høyere» enn normen på 23 kvadratmeter.
«Til sammenligning bruker næringslivet i snitt 19,5 kvadratmeter per ansatt», heter det i rapporten.
Korona
Statsbygg skriver dog at det ved vurdering av innsparingspotensial gjennom redusert arealbruk, bør tas høyde for at deler av eksisterende bygningsmasse kan være lite fleksibel.
«Først og fremst må det tas hensyn til virksomhetenes ulike behov, helse og arbeidsmiljø. Det siste er aktualisert av korona-epidemien, og Statsbygg gjennomfører en kunnskapsutvikling for å sikre bærekraftig arealutvikling», skriver Statsbygg.
Ifølge rapporten bruker statlig sivil sektor årlig 16,7 milliarder kroner på leie av bygg og eiendom. 5,8 milliarder kroner av dette går til å leie kontorlokaler i det private markedet.
Justissektoren
En oversikt over totalt areal fordelt på departementer, viser at Justisdepartementet er den nest største «arealbrukeren», bak Kunnskapsdepartementet.
I justissektoren ligger politi og lensmannsetaten øverst, med 373 lokaler (81 prosent leid privat / 19 prosent Statsbygg). Deretter følger Kriminalomsorgen med 106 lokaler (13 prosent leid privat / 86 prosent Statsbygg) og domstolene med 94 lokaler (50 prosent leid privat / 50 prosent Statsbygg).
Fra 1. mars i år ble statlige virksomheter, unntatt NAV og Politiet, pålagt å bruke Statsbygg som rådgiver ved leie i markedet for kontrakter over 30 mill. kroner.
− Regjeringen har som mål å redusere statens kostnader til leie av kontorlokaler i markedet med 15 prosent innen 2029. Dette vil gi en innsparing på 870 millioner kroner, sier kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.