Kartlegger juridisk kompetanse i kommune-Norge
– Det handler om innbyggerens rettssikkerhet.
Det sier Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter om undersøkelsen Juristforbundet - Kommune er i ferd med å avslutte.
De er henholdsvis leder og styremedlem i Juristforbundet – Kommune. Gram-Knutsen arbeider ved byombudet i Bergen kommune og Grønningsæter arbeider hos kommuneadvokaten i Kristiansand kommune.
Undersøkelsen er en del av «Kommuneprosjektet» – en satsing i regi av Juristforbundet-Kommune som skal sette rettssikkerhet i kommune-Norge på dagsorden.
Prosjektet skal undersøke status for juridisk kompetanse i kommunene. Juridisk kompetanse lokalt skal kartlegges, men det undersøkes også hvordan man for øvrig dekker behovet og hvilke vurderinger kommunene gjør på området.
– Det handler om å styrke innbyggernes rettssikkerhet. Kommunal sektor er omfattende. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for innbyggerne, sier Benedicte Gram-Knutsen.
Tillitten til kommunene
Juristforbundet – Kommune mener fast ansettelse av jurister i kommunene er viktig for rettsikkerheten og for tilliten til kommunen som forvaltningsorgan.
«Juridisk kompetanse gir bedre kvalitet i forvaltningen, mindre konflikt, færre søksmål og kostbare rettsprosesser», skriver de.
Resultater fra undersøkelsen, som er i ferd med å avsluttes, skal presenteres i november, opplyser arbeidsgruppen for prosjektet. Foruten Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter, består den av Monica Solnes, Ida Kristin Hennum-Skogli og Hanne Eie Sudland. Det er analyseselskapet Rambøll som har hatt i oppdrag å utføre undersøkelsen.
Krever jurister i internkontroll
Kravet om at alle kommuner skal ha en juridisk minstebemanning, støttes av Juristforbundet – Privat. I et forslag til en resolusjon under Juristforbundets landsmøte 6. november, heter det at Juristforbundet må kreve lovfestet at alle landets kommuner knytter til seg en jurist.
Juristforbundet – Privat skriver i forslaget at det i dag er et mindretall av landets kommuner som har en kommuneadvokat, samtidig som kommuner daglig må tolke og anvende juss.
Den nye kommuneloven som trer i kraft 1. januar 2021 fastsetter at kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Men Juristforbundet – Privat påpeker at det ikke er forutsatt at en utdannet jurist skal utføre internkontrollen.
«Når målet med internkontrollen, som fremkommer av første ledd, er at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges, ville det etter Juristforbundets syn vært naturlig at det fremkom krav i loven om at kommunen må ha knyttet til seg en jurist for å utføre dette arbeidet», skriver privatseksjonen i Juristforbundet.
«Det er påfallende at en synes å tro at en rettslig vurdering kan utføres av lekmenn», skriver de, og mener Juristforbundet må kreve at det i kommunelovens § 25-1, annet ledd føyes til et annet punktum som heter:
“Kommunen skal i internkontrollsarbeidet knytte til seg en person med graden master i rettsvitenskap eller cand. jur.”
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.