Forventer at 4 av 10 fortsetter å jobbe hjemmefra de neste årene
En undersøkelse indikerer at norske arbeidsplasser gjennomgår varige endringer som følge av koronapandemien. Akademikerne mener arbeidsgiver må ta større ansvar.
En hverdag med hjemmekontor og fjernledelse stiller nye krav til lederskap og kultur. Det er analysen i en undersøkelse som viser at HR-ledere forventer at tilnærmet 4 av 10 ansatte vil fortsette å jobbe hjemmefra, eller fra andre lokasjoner enn kontoret, de neste 1-2 årene.
Det er revisjons- og rådgivningsselskapetKPMG som konkluderer med dette, etter en undersøkelse selskapet har foretatt blant over 1300 HR-sjefer fra 56 land.
Ifølge undersøkelsen planlegger hele 92 prosent av nordiske topplederne å nedskalere kontorlokalene.
Det kan bety varige endringer i arbeidslivet og resultere i utstrakt, permanent bruk av hjemmekontor og distansearbeid.
– For virksomhetene innebærer COVID-19 betydelige investeringer i digital læring og verktøy som nanolæring, webinarer, tilpasset læring og erfaringsutveksling, sier Ove-Mathias Lind fra KPMG i en pressemelding.
I selskapets undersøkelse svarer 54 prosent at de vil investere i å implementere nye eller oppdatere eksisterende lærings- og utviklingsverktøy.
53 prosent vil investere i digitale verktøy for å gjøre distansearbeid mer effektivt.
– Må se på dagens regelverk
Akademikerne mener arbeidsgivere må ta mer ansvar for ansatte på hjemmekontor.
– Vi ser at dette blir langvarig, og kanskje til og med permanente ordninger. Samtidig begynner de psykiske og fysiske plagene å melde seg, sa nestleder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i et møte med regjeringens digitaliseringsutvalg i forrige uke.
– Tilværelsen på hjemmekontor har kostet for den enkelte. Mange høyt utdannede verdsetter fleksibiliteten, men trenger langt bedre tilrettelegging, sa nestleder og Tekna-president Randeberg ifølge en pressemelding.
Akademikerne melder at de psykiske og fysiske konsekvensene for den enkelte blir tydeligere: Mange savner det faglige fellesskapet og kollegene. Jobb og fritid har for mange ikke lenger en klar grense. Og PC-skjerm og stol på hjemmekontor gir mer fysiske plager.
– Nå er det viktig at arbeidsgiverne tar ansvar og ivaretar den enkelte. Det er viktig og riktig at Arbeidsdepartementet ser på dagens regelverk, i dialog med partene. Det er en rekke problemstillinger som må utredes grundig, blant annet arbeidsgivers oppfølging, HMS og forsikringsdekning, sa Randeberg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.