- Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning og mulighet til å få sin sak prøvd for en domstol, uavhengig av økonomi
Rapport om tilgang til rettshjelp anbefaler rettshjelpssentre.
Under Rettssikkerhetskonferansen i slutten av september presenterte forsker Tonje Lilaas Larsen rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp - Rettssikkerhetsrapport 2020», som er resultatet av et samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved UiO.
Rapporten ville utforske hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring av et juridisk problem, hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen til rettshjelp i forbindelse med slik avklaring.
I rapporten anbefales det blant annet at det opprettes en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares tidlig.
Juristen lagde i våres en temautgave om rettshjelp. Les flere saker om temaet her.
- Løses på tidlig stadium
– Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning og mulighet til å få sin sak prøvd for en domstol, uavhengig av økonomi. Dette ble nylig aktualisert i Juristforbundets rapport om tilgang til rettshjelp, sier Håvard Holm, Juristforbundets president, i en kommentar i forbindelse med forslaget til statsbusdjett for 2021.
Han sier videre at han er skuffet over at inntektsgrensen for fri rettshjelp ser ut til å stå på stedet hvil.
– Tjener du mer enn 246 000 brutto per år kvalifiserer du per i dag ikke til fri rettshjelp. Dette er altfor lavt og bidrar til ulikhet for loven mener Juristforbundet.
I en kommentar til rettssikkerhetsrapporten sier Holm dette:
– Vi tror at juridiske problemer er som andre problemer; dersom vi tar tak i dem med en gang, kan de ofte løses forholdsvis enkelt. Dersom vi lar dem modne over tid, vokser de seg gjerne store og uhåndterlige. Naturligvis ser vi behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten.
- Kvalitetssikres av jurister
Tor Egil Viblemo, som er leder for Juristforbundet Privat, sier at de ikke nødvendigvis ser offentlige rettshjelpssentre, slik rapporten foreslår, som den eneste løsningen, men ett blant flere alternativer.
– For oss er det viktigst at innbyggerne som søker slike rettsråd, får tilgang til bistand av god faglig kvalitet. Dette betyr at rådene må gis eller kvalitetssikres av jurister, altså av personer med minimum masternivå i rettsvitenskap, herunder advokater, sier Viblemo.
– Vi mener det også må bli mulig for alle å søke kvalitativ bistand fra advokat når de har behov for det, uavhengig av inntektsnivå. I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn 246 000 kroner brutto per år. Vi mener den økonomiske grensen for støtte til rettshjelp må økes markant og justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, noe også rapporten anbefaler, sier han
Holm mener formen på denne rettshjelpstjenesten bør utredes sentralt og understreker at Juristforbundet gjerne bidrar i arbeidet.
- Målet må være et kvalitativt førstelinjetilbud som er lett tilgjengelig og som favner bredden av behov hos innbyggerne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.