– Å oppsummere trygdeskandalen med at «alle har skyld» gir ikke godt grunnlag for å lære
Jusforskere på Uio med ny blogg om trygdeskandalen
– For oss som forskere ved det Juridiske fakultet er det klart at trygdeskandalen må følges opp – både med formidling av kunnskap som allerede finnes, og med analyser som kan gi ny kunnskap og mer å lære av de feilene som har ført til at flere har sonet fengselsstraffer på uriktig grunnlag, og at mange har blitt utsatt for uriktige tilbakebetalingskrav, sier professor Ingunn Ikdahl ved UiO.
Sammen med professorkollega Christoffer Conrad Eriksen er hun initiativtaker og redaktør for en blogg der innlegg vil bli ført i pennen av en rekke vitenskapelig ansatte ved fakultetet, melder UiO i en pressemelding.
«Det er flere som har gjort feil, men på ulikt grunnlag. Fokuserer man på departementets rolle, ser man at uttrykket «blindsone» er lite dekkende», skriver de to om trygdeskandalen.
«Departementet ser ut til å ha hatt gode forutsetninger for å forstå at det var uavklart i EØS-retten om det kunne stilles krav om forhåndssøknad og settes absolutte maksgrenser for lengden på utenlandsopphold. Likevel fremmet departementet forslag om å lovfeste slike begrensninger, – uten å ta opp at EØS-spørsmålene var uavklarte», skriver de, og spør om hvorfor forarbeidene ikke peker på risikoen ved å ha regler som kan være på kanten av det tillatte.
– Legitimt å si det er tvil
I et av innleggene argumenterer de for større åpenhet om argumentasjon og avveininger når lovgiverne velger hvordan man skal håndtere situasjoner der de rettslige grensene er uklare.
«Det bør være legitimt å si at det kan være tvil, for så å presentere argumentene for strategien man har valgt. Dette vil også gi en mulighet for reell debatt om de politiske veivalgene som tas. Slik kan man styrke den demokratiske legitimiteten til beslutninger som tas, også i situasjoner der beslutningene påvirkes av at staten er knyttet til forpliktende internasjonale samarbeid. En slik fremgangsmåte vil gi et bedre grunnlag for tillit», skriver de.
I forlengelsen av bloggen har de også etablert en ressursside, med oversikt over pågående offentlige prosesser.
– Der massemediene er ferskvare og krever korthet og spissing, tar de lengre vitenskapelige publikasjonene ofte lang tid å få ut. Vi ser et behov for en mellomting, et sted der enkelttråder kan tas opp til diskusjon. Bloggen skal bidra til dette, sier Ingunn Ikdahl.
– I flommen av oppslag og informasjon om saken, har vi selv savnet et sted der dette er enkelt tilgjengelig. Vi endte med å lage det selv, sier Christoffer Conrad Eriksen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.