EØS/NAV-saken: – Dommere må få tid til å bygge kompetanse
Domstolene er kunnskapsbedrifter der det er behov for fortløpende etterfyll av kunnskap, sier leder av Dommerforeningen i kjølvannet av granskingsrapporten etter EØS/NAV-saken.
Granskingsutvalget som gjennomgikk EØS/NAV-saken la 4. august frem sin utredning. Granskingen ble bestilt i fjor etter at det ble kjent at minst 80 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel. Blant disse ble flere dømt til fengsel.
Granskingsutvalget, ledet av professor Finn Arnesen, gransket alle involverte parters håndtering av sakene, også domstolenes.
EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte, skriver utvalget i sin utredning.
«Både påtalemyndigheten og domstolene har i stor grad lagt vurderingene fra Nav til grunn (…) Lovforståelsen vedtakene i forvaltningssakene bygger på, har dermed knapt blitt overprøvd i forbindelse med straffesaker i de alminnelige domstolene», heter det i utredningen, som også tar for seg både Høyesteretts og Trygderettens behandling av sakene.
Wiggo Storhaug Larssen, leder av Dommerforeningen, sier det nå må bli et økt fokus på etterutdanning.
– Domstolene fikk sin del av ansvaret for at dette kunne skje, og det er for så vidt greit nok. Det store bildet er at økt fokus på dommernes etterutdanning må settes i fokus nå.
Kunnskapsbedrifter
Han påpeker at det også er andre granskinger som viser dette.
– Ikke bare NAV-utredningen, men også Domstolkommisjonen, Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, og barnevernsdommene i Strasbourg, viser at det er et forbedringspotensial med hensyn til kvalitet også for domstolene, sier han.
– Da må også dommere få tid til å bygge kompetanse. Domstolene er kunnskapsbedrifter der det er behov for fortløpende etterfyll av kunnskap.
Larssen forteller at i dag består den vesentligste etterutdanning for dommere flest av et årlig dommerseminar og én måneds studiepermisjon hvert fjerde år.
– Dette er etter min mening vesentlig for dårlig. Riktignok kan dommere delta på kurs for eksempel i regi av JUS, men i den praktiske hverdag er dette vanskelig, fordi dommerne har en stor saksportefølje å passe på.
Han viser til Dommerforeningens tidsundersøkelse, som viser at norske dommere i gjennomsnitt arbeider cirka 25 prosent mer enn vanlig arbeidstid.
– Det må derfor settes av mer tid i domstolene til etterutdanning og sikkert også vesentlige større ressurser til oppdatering og utdanning på nye og gamle rettsfelter framover.
Organiseringen av etterutdanningen skjer i dag i regi av Domstoladministrasjonen med støtte fra en dommerkomité med et flertall av dommere.
– Det er viktig at framtidens organisering også forbedres, slik at dommerne selv får større styring over utdanningen. Selve utdanningen kan gjerne skje i samarbeid med for eksempel universitetene og JUS, mener han.
Struktur
Larssen mener kompetanse også handler om struktur på domstolene.
– En endret domstolstruktur, der det blir etablert større fagmiljø, vil bedre kvaliteten på det arbeidet som utføres i domstolene. I kombinasjon med et system med moderat spesialisering vil det kunne etableres fagmiljø der dommere kan fordype seg i et rettsområde.
– Disse dommerne vil kunne fungere som ressurspersoner, som blant annet kan virke som kursinstruktører i en desentralisert etterutdanning, sier han.
Utdanningen
Granskingsutvalget tar i et eget kapittel for seg for seg temaet «Juridisk grunnutdanning og trygderettslig forskning». Utvalgsmedlem Asbjørn Strandbakken, professor ved UiB, kommer i rapporten med egne tilleggsmerknader om juristutdanningen.
«Det er de tre juridiske fakultet i Norge som utdanner jurister. Når en så grov faglig svikt har skjedd, og kunne vedvare over tid, er det all grunn til også å reise spørsmål om universitetenes ansvar som leverandør av undervisning og forskning», skriver han og etterlyser en ramme for juristutdanningen.
Leder for Dommerforeningen har tidligere diskutert jusstudiet med Strandbakken i Lov og Rett.
– Etter min mening viser NAV-sakene at det er behov for gode generalister som en »grunnplanke» for jurister. Folketrygdekspertene har ikke sett EØS-dimensjonen, og EØS-ekspertene har ikke sett ut over sitt EU-perspektiv. Det er sikkert også behov for fordypning, men i hvert fall bredde, sier Larssen, og mener universitetene derfor, grovt sett, bør fortsette å utdanne generalister, slik de nå gjør.
– Jeg er enig med Strandbakken i at det er behov for innspill fra brukerne av jurister, også fra domstolene. Men det står jo universitetene fritt til å gjøre, og det kunne de gjort for lenge siden. Jeg tror likevel det er viktig at universitetene bør beholde hovedansvaret for utdanningen av jurister. En rekke stillinger, blant annet som dommer, krever mastergrad i jus. Juristutdanningen kan derfor ikke helt settes i spill, uten at blant andre brukerne har et ord med i laget.
– Men en bedret juristutdanning kan selvsagt ikke løse domstolenes behov for etterutdanning, i hvert fall ikke på kort sikt, trolig heller ikke på lang sikt, sier Larssen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.