Domstol­kommisjonen problematiserer frem­veksten av nemnder

Spør om om rettssikkerheten ivaretas bedre gjennom domstolsbehandling

Onsdag, 30. september 2020 - 15:38

Domstolkommisjonens rapport viser til analyser som gir grunn til å stille spørsmål om konfliktløsning på flere områder er i ferd med å bevege seg bort fra de alminnelige domstolene.

«Kommisjonen peker på at domstolene i dag bare er én av et økende antall mulige konfliktløsere i samfunnet. Alternativet kan være voldgift, mekling eller private tvisteløsningsordninger. 

Mange tvisteløsningsoppgaver er dessuten lagt til offentlige nemnder. Det kan være grunn til å vurdere om domstolene i større grad bør spille en rolle i å sikre uavhengigheten til og kvaliteten på den alternative tvisteløsningen», skriver kommisjonen. 

I sin rapport skriver kommisjonen at de observerer at domstolenes samlede kontroll med for eksempel forvaltningen er beskjeden, både i antall saker og sammenliknet med andre land. 

Selv om økt nemndsbehandling er en villet utvikling, spør kommisjonen om ikke det likevel er grunn til å vurdere om domstolene burde ha andre konfliktløsningsmetoder som langt på vei kan møte behovet for lavterskel konfliktløsning. 

Uavhengigheten

Om uavhengighet heter det:

«Selv om nemndene er gitt uavhengighet i loven, har de ikke en konstitusjonell garanti for dette. Medlemmene utnevnes gjerne på åremål og pekes ut av fagdepartementet. Prinsipielt sett ligger det en potensiell avhengighet til forvaltningen». 

Yngve Svendsen (Foto: regjeringen.no)
Yngve Svendsen har leder Domstolkommisjonen (Foto: regjeringen.no)

Kommisjonen påpeker også at nemnders medlemmer ikke er faste, og at de bistås av sekretariater som utreder spørsmål bare knyttet til nemndas virkefelt. 

«Dette kan innebære en økt risiko for systematiske feilvurderinger av rettsspørsmål», skriver kommisjonen. 

«Det er et spørsmål om rettssikkerheten ivaretas bedre gjennom domstolsbehandling. Særlig gjelder det i komplekse saker og saker som reiser bevisspørsmål, hvor muntlighet anses å være den beste ordningen», heter det.

Offentlighet

Kommisjonen trekker også frem prinsippet om offentlighet i rettspleien i denne forbindelse.

«At pressen kan føre kontroll med at rettergangen er rettferdig, sikrer samfunnets tillit til domstolene og bidrar til økt forståelse for det som skjer i rettsvesenet. Selv om nemndene publiserer sine avgjørelser på hjemmesidene sine, må det antas at offentlighetsprinsippet i rettssaker i vesentlig større grad bidrar til innsyn i rettslivet.» 

Kommisjonen fremhever også at utfasing av saker svekker domstolenes mulighet for rettsavklaring og for å få et bredt erfaringstilfang. 

I rapporten konkluderes det med at lavterskel tvisteløsning i forvaltningen bør ses på som et gode, men at mulige prinsipielle motforestillingene likevel bør løftes frem i større grad når lovgiver står overfor spørsmål om opprettelse av en nemnd. 

«Kommisjonen vil fremheve at den utviklingen som observeres, kan tilsi en større diskusjon om forholdet mellom domstoler og alternative tvisteløsere», heter det.

Les: NOU 2020:11 Den tredje statsmakt  - Domstolene i endring 

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
31.10.2020
LOGO Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens Jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalenheten
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Verisure
Verisure AS
Søknadsfrist: 
06.11.2020
LOGO DIBK
Direktoratet for byggkvalitet
Søknadsfrist: 
08.11.2020
LOGO Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Søknadsfrist: 
12.11.2020
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020