– Domstolene er en sårbar statsmakt – mer sårbar enn de andre
Det sier lagdommer Wiggo Storhaug Larssen om erfaringene fra koronapandemiens påvirkning på domstolene.
Under Dommerforeningens årsmøte mandag ble det arrangert et seminar om hvordan koronapandemien har påvirket domstolene. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen deltok på møtet som sitt siste som leder av Dommerforeningen – ny leder av foreningen og nytt styre ble valgt på årsmøtet.
– Det er for tidlig å trekke slutninger, men vi må samle faktum slik at vi får riktig utgangspunkt for en diskusjon. Vi bør snarest sette i gang arbeid med å se på hva som har gått bra og hva som ikke har gått så bra, sa Larssen om pandemiens påvirkning på domstolene så langt.
Han mente erfaringen viser at domstolen som statsmakt er sårbar.
– Domstolene er en mye mer sårbar statsmakt enn de to andre. Domstolene er avhengig av penger, ressurser og lovgivning.
Det handler også om manglende beredskapslovgivning for domstolene i en slik situasjon som oppstod i mars. Ikke minst en beredskap som tar hensyn til de prinsipielle sidene, sa Larssen.
– Jeg er forundret over hvor servile domstolene og dommerne har vært i diskusjonene om stenging og åpning. Det er ikke betryggende at de prinsipielle sidene ikke har blitt diskutert mer, sa han og var overrasket over at det ikke ble større debatt om nedstengning av domstoler.
Hvem bestemmer?
Men hvem bestemmer at en domstol lukker i en krisesituasjon – enten det skjer formelt eller om det skjer i praksis? Det spørsmålet stilte professor Eirik Holmøyvik ved UiB, som også deltok på seminaret.
Er det DA, domstolen selv, den enkelte dommer, administrasjonen? Ifølge Holmøyvik er dette i dag uklart – og noe som kan ha gjort at det ble ulik praksis fra domstol til domstol når det gjaldt graden av nedstengning og utsettelse av saker.
Han etterlyste en gjennomgang av regelverket, med øye for at domstolene er en statsmakt på linje med Regjering og Storting - og en kritisk samfunnsfunksjon.
– Kan domstolene i det hele tatt stenge? Domstolskontroll er særlig viktig i krisetider, sa Holmøyvik og viste til at staten har et ansvar for å innrette rettsvesenet slik at domstolstilgang for borgerne er garantert.
Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen sa det fra Dommerforeningens side var problematisk med den ulike praksisen.
– Noen domstoler var nedstengt mens andre var i nesten normal drift. Det var også problematisk at domstolledere stengte tilgangen til rettsbygninger samtidig som det pågikk saker. Det kunne blitt løst ved å streame sakene, men det ble ikke alltid gjort.
Koronakommisjonen
I panelet under seminaret deltok også tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, DA-direktør Sven Marius Urke (på skjerm), Advokatforeningens leder Jon Wessel Aas og Bård Tønder, styreleder i DA.
Under seminaret ble DA-direktør Urke spurt av tingrettsdommer Astri Aas-Hansen, som sitter i Regjeringens koronakommisjon, om det forelå noe klart planverk på forhånd da koronakrisen traff i mars. Det gjorde det ikke sa Urke.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.