Lønnsoppgjøret i staten er i gang
I dag startet lønnsoppgjøret i det statlige tariffoppgjøret. – Vi forventer og krever økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier leder for Juristforbundet - Stat.
Partenene møttes i dag kl. 10.00 i audutoriet i R5 i Akersgata.
Som alle andre lønnsoppgjør ble også dette oppgjøret utsatt i vår på grunn av koronapandemien.
Parter i forhandlingene er hovedsammenslutningene Akademikerne (som Juristforbundet er en del av), LO Stat, YS Stat og Unio på den ene siden, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den andre siden.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør og fristen for forhandlingene er 15. september ved midnatt.
– Dette blir et spennende oppgjør. Vi forventer og krever økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier Sverre Bromander, leder for Juristforbundet -Stat.
– Med koronapandemien som bakteppe er det en utfordrende situasjon å fremme økonomiske krav til hovedoppgjøret 2020. Det har vel aldri vært gjennomført forhandlinger i en tilsvarende situasjon, sier han.
– Klare forventninger
Bromander sier mange arbeidstakere i offentlig sektor har jobbet hardt med å holde hjulene i gang under pandemien og mange har hatt krevende arbeidsdager.
– De ansatte har vist sin verdi og betydning. Våre medlemmer har klare forventninger til at lønnsoppgjøret tar høyde for dette.
Fredag 21. august ble det enighet i frontfaget om en ramme på 1,7 prosent.
– Frontfagets ramme landet på 1,7 % etter mekling, men jeg mener at den økonomiske rammen i statlig sektor må ligge et godt hakk høyere, sier han.
Krever egne stillingskoder
I tillegg er dette et hovedoppgjør der det også forhandles om mer enn økonomi.
– Vi har krevd at det opprettes gjennomgående stillingskoder for jurister og advokater i hele den statlige sektoren, sier Bromander, og mener NOUen som ble fremlagt etter gjennomgang av EØS-skandalen viser behov for understøtting og oppbygging av sterke og gode juristmiljøer i staten.
– Det er disse som i fremtiden skal og må håndtere den juridiske siden av den offentlige forvaltningen, sier han.
– Vi har på bakgrunn av NOUen nå også krevd at det opprettes lovrådgiverstillinger i alle departementer. Det er idag bare Justisdepartementet og Finansdepartementet som har «lov» til å ha lovrådgivere. Lovavdelingen i Justisdepartementet må bestå som den bautaen den er i vårt lovarbeid og vår lovtolkning. Men det er etter vårt syn viktig at alle departementer satser ekstra på lovarbeidet sitt ved å sørge for at de alle nå får egne lovrådgivere, sier Bromander.
Frontfaget
Statens forhandlingsdelegasjon ledes av personaldirektør i staten, Gisle Norheim.
– Frontfagnormen er veldig viktig for staten generelt sett, men spesielt i år, sier Norheim til den statlige arbeidsgiverportalen.
Sverre Bromander i Juristforbundet - Stat sier dette om frontfagnormen:
– Det er særdeles viktig å understreke at frontfaget skal være en norm over tid, og ikke en fasit for det enkelte oppgjør. Rammen og innretning i oppgjøret i offentlig sektor forhandles av partene. Dersom oppgjørene er uten handlingsrom vil dette undergrave forhandlingene og dermed også den norske modellen.
Spesiell tid
– Vi lever nå i en tid hvor det er klokt fremstå fornuftige og edruelige, men vi har et godt grunnlag for å kreve et godt oppgjør for våre medlemmer, som har gjort en fantastisk innsats for å holde hjulene i samfunnet i gang under denne pandemien. Jurister er og vil være en svært viktig ressurs i samfunnet fremover, og innehar avgjørende spesialkompetanse samfunnet ikke klarer seg uten. Det bør staten nå vise at de verdsetter, sier Bromander.
LO Stat-leder Egil André Aas konstaterer overfor nettavisen FriFagbevegelse at årets oppgjør skjer i en spesiell tid.
– Jeg aldri tidligere opplevd å gå inn i et tariffoppgjør med så mange usikkerhetsfaktorer. Pandemien har rammet landet hardt og situasjonen i norsk arbeidsliv er svært utfordrende. Spesielt for private virksomheter, men også i offentlig sektor, som har blitt satt på store prøver det siste halvåret. Dette er bakteppet når vi starter vårt oppgjør, sier Aas.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.