Akademikerne kritisk til forlengelse permitteringsperioden
Akademikerne er kritisk til at Regjeringen forlenger permitteringsordningen og innfører ny arbeidsgiverperiode.
Statsminister Erna Solberg har varslet at permitteringsperioden utvides fra 26 til 52 uker på grunn av konsekvenser av koronapandemien. Endringene innføres fra 1. november og varer frem til utgangen av juni neste år. Samtidig innfører regjeringen en ny arbeidsgiverperiode på fem dager for dem som er permittert mer enn 30 uker.
– Akademikerne mener at det er uheldig å forlenge permitteringsperioden, og vi er kritiske av flere grunner. Vi frykter at det passiviserer arbeidskraften og dermed hindrer omstilling. I tillegg risikerer vi å holde liv i bedrifter som ikke har reelle sjanser for å overleve, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien i en pressemelding.
– Blitt for rimelig å permittere
For Akademikernes grupper synker andelen permitterte og ledige – men ledigheten er likevel to til tre ganger det den var før pandemien, skriver Akademikerne. Blant høyt utdannede er det særlig de som er i oljerelatert virksomhet som er utsatt, og de frykter at det vil komme flere nedbemanninger utover høsten.
Sollien mener at den nye arbeidsgiverperioden burde vært lenger enn det regjeringen legger opp til.
– Vi har sett under koronakrisen at terskelen for å permittere i flere tilfeller har vært for lav. Det har rett og slett blitt for rimelig for arbeidsgiver å permittere. Vi mener det hadde vært riktig med i hvert fall ti dagers betaling for arbeidsgiver, sier Sollien.
LO: – Jaggu på tide
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier i en pressemelding følgende om utvidelsen av permitteringslengden:
– Det var jaggu meg på tide. Tusenvis av permitterte har ventet altfor lenge.
– At permitteringslengden nå er utvidet er bra, men å bruke så lang tid på noe så viktig mener vi var farlig defensivt av regjeringen. Det skapte unødvendig stor usikkerhet og engstelse for titusenvis av arbeidstakere og alle bedriftene som er rammet av koronakrisen, sier Gabrielsen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.