Illustrasjon: Knut Løvås
Illustrasjon: Knut Løvås

– Hurtige beslutninger kan utfordre rettsstaten

Statsminister Erna Solberg sier behovet for hurtige beslutninger under en krisesituasjon kan utfordre rettsstaten, men hun mener «kvalitetssikringen» har fungert.

Torsdag, 3. september 2020 - 6:36

Den norske rettsstaten får Rettssikkerhetsprisen i et år der koronapandemien har utfordret Norge på en rekke områder. Juryen skriver i sin begrunnelse at mye kan kritiseres og bør debatteres, men at krisen også har vist hvordan rettsstaten Norge kan fungere. At rettsstaten har fungert under krisen skyldes samspillet mellom folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene, skriver juryen.

«Det er som helhet at rettsstaten i sin håndtering av koronakrisen har vist at den i sum kan være større enn sine enkelte deler. Og det er som en vedvarende kritisk, men samspillende enhet den norske rettsstaten tildeles rettssikkerhetsprisen 2020», heter det i begrunnelsen.

Siden pandemien traff Norge har det i perioder gått i turbofart med svært korte høringsfrister, forskrifter på løpende bånd og hurtigbehandling i Stortinget.

– Har tempoet utfordret rettsstaten?

– Det har vært et behov for hurtige beslutninger – og det kan utfordre rettsstaten. Men det er viktig å skjønne at tempoet har vært helt nødvendig. Samtidig har vi hatt en kvalitetssikring av det som har skjedd, sier statsminister Erna Solberg.

Foto: Thomas Haugersveen
Foto: Thomas Haugersveen

Nasjonal krise

12. mars gikk koronapandemien fra å være en helsekrise til å være en nasjonal krise. Regjeringen kom da med de sterkeste og mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid – tiltak med stor innvirkning på personlige frihet og hele samfunnet.

Det ble etterhvert klart at det var behov for raske tiltak for å sikre at samfunnsprosessene og samfunnsfunksjonene ikke stoppet opp; at flere funksjoner ville trenge forskriftsendringer eller lovendringer for å kunne fortsette i en situasjon der veldig mye av samfunnet var nedstengt.

21. mars ble den midlertidige koronaloven enstemmig vedtatt av Stortinget – der Regjeringen fikk hjemmel til å utfylle, supplere eller fravike en rekke lover så langt det var nødvendig for å avhjelpe konsekvenser av pandemien. Det ble en heftig debatt om loven og prosessen. Koronakomiteen på Stortinget innhentet flere juridiske vurderinger i en rask høring og det endte med en versjon av loven som blant annet forsterket Stortingets kontrollmuligheter og reduserte varigheten til loven.

Juryen for prisen mener historien om loven viser at offentlighet om og innsikt i beslutningsprosesser er en forutsetning for samspillet mellom statsmaktene og mener at historien kunne vært en annen uten ytrings- og informasjonsfrihet. Koronaloven ble opphevet 27. mai.

– Men det er også viktig å vite at koronaloven hadde en forhistorie, fordi det var en diskusjon om fullmakter i Regjeringen også før koronapandemien – altså om beredskap for sivile kriser. Bak loven lå det et lovarbeid og vi fikk en lov som var basert på dette tidligere arbeidet, sier Erna Solberg og viser til at koronaloven var bygget over lesten til utredningen av beredskapshjemmellov. NOUen «Når krisen inntreffer» ble levert i fjor sommer.

– Skapte bevissthet

– Stortinget hadde mange møter og debatten om koronaloven bidro til at den ble enda mer spesifisert. Men det er ikke slik at dette var noe som var tenkt ut en sen nattetime. Det lå et lovarbeid bak og det hadde blitt levert en NOU. Men så kan man si at debatten skapte bevissthet om mange av spørsmålene og avveiningene.

– Og dessuten var Stortinget flinke og det ble behandlet hurtig der. Vi fikk en lov som fungerte. Jeg er glad for at det ble debatt og lovens virkeområder ble eksemplifisert ved at det ble listet opp områder den skulle gjelde for, sier hun.

– I den situasjonen vi stod i, kunne det bli aktuelt å gi unntak fra noen rettigheter. Og det er nok land der dette bare hadde blitt gjennomført uten noen videre diskusjon, sier Solberg.

Hun mener det er nødvendig med en bred og overordnet diskusjon om krisehåndtering for å være lovmessig forberedt. 

– Det er viktig fordi det kan være mange slags kriser å håndtere. Neste pandemi, eller noe annet, kan bli annerledes og mer dramatisk. Det vet man ikke. Men det er klart at dette er vanskelige avveininger og vi trenger diskusjon rundt disse spørsmålene.

– Jeg representerer et parti som tradisjonelt er skeptisk til å gi en regjering fullmaktslover. Men det var nødvendig å gjøre noe. I en krisesituasjon må det tas raske beslutninger og noen er nødt til å ta et ansvar og være utøvende makt, sier hun og minner påny om lovarbeid gjort uavhengig av koronakrisen.

Dilemmaene er mange og debatt har gått enten det knytter seg til koronaloven eller smittevernlovgivningen. Smitteverntiltak har for eksempel ført til at eldre har sittet isolert eller at mennesker på sykehjem har dødd uten sine nærmeste rundt seg – situasjoner vi ikke hadde akseptert i en normaltilstand.

– Det handler om at vi må være forberedt på alle områder. Alle departementer og fagområder jobber med sine områder nå.

– Å være forberedt gjelder også for mer prosaiske ting som digital signatur og andre forenklinger – her ble det laget lovregler som gjelder fortsatt. Men det er mange vanskelige avveininger som skal gjøres rundt omkring og vi ser at kommunene løser det forskjellig. Skal det brukes veiledere eller skal det brukes forskrifter? Skal man nekte mennesker og samles i sin egen hage? Skal man bruke nabobråkregler for å stanse det?

Diskusjoner med embetsverket

Foto: Thomas Haugersveen
Foto: Thomas Haugersveen

– Blir det ofte en litt fjern akademisk debatt fra juristenes side sett fra den som må handle?

– Nei, det har jeg ikke opplevd det som. Også finner man jo alltid jurister som vurderer ting annerledes enn andre jurister. Det er ikke så mange absolutter i jussen og lovverket og det skal debatten avspeile.

– Klarer juristene å gjøre seg forstått eller kan det bli mye «stammespråk»?

– Det er selvfølgelig generelt endel i alle faggrupper som gjemmer seg bak fagspråk, men her er det ikke mulig å skjære alle over en kam. Alle er forskjellige - og det vil gjelde politikere også for den saks skyld.

– Hva har vi lært så langt i denne krisen?

– Vi har lært veldig mye allerede. Èn ting er erfaringene fra alt det som handler om de ulike tiltakene, som stengning av skoler osv. Men litt overordnet vil jeg si at når vi er i en situasjon som er uklar, så må vi ta høyde for nettopp det. Vi kan ikke vite alt på forhånd i en slik situasjon. Vi må være åpne for å prøve oss noe fram og det må være fleksibilitet i lovverket til å gjøre det.

Juryen for Rettssikkerhetsprisen legger vekt på at samspillet mellom statsmaktene er viktig. «Rettsstaten beror på samspillet mellom sivilsamfunnet og statsmaktene. Et samspill som forutsetter vedvarende oppmerksomhet om og kritikk av de øvrige, men også forståelse og respekt for deres mandat. Samspillet er en forutsetning for rettsstaten i normaltilstanden, i en krise har det vist seg avgjørende», heter det i begrunnelsen.

– Hva tenker du om de andre statsmaktene under krisen?

– Jeg vil særlig peke på Stortinget og pressen. Stortinget har gjort en formidabel jobb. Jeg er også imponert over innsatsen media har gjort. De har bidratt til både opplysning og kunnskap. En viktig bit av det hele er også den gode faglige jobben i embetsverket. Vi har hatt mange diskusjoner med embetsverket. Både om smittevern og andre faglige spørsmål. Her er det gjort en stor jobb.

– Hva har imponert deg?

– Embetsverket har jobbet intenst. Det gjelder både i helsektoren men også for eksempel i Finansdepartementet. Kompetente fagfolk har vært på jobb og gjort en stor innsats. Men befolkningen har også imponert. Det blir gjerne mye snakk om de som ikke følger smitteverntiltak, men de fleste gjør det jo, sier Erna Solberg.

 

Regjeringens koronakommisjon skal levere neste år

Kommisjonen skal blant annet kartlegge hvordan de demokratiske samfunnsfunksjonene klarte å opprettholde sin funksjon under pandemien.

Regjeringen nedsatte 24. april en uavhengig kommisjon for å få en evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien.

– Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Det er viktig å få belyst alle sider av pandemien, så vi kan lære av dette, sa statsminister Erna Solberg ved etableringen.

– Den 12. mars innførte vi de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid. Vi tok beslutninger under stor grad av usikkerhet. Vi må se hva som har fungert godt, hva som ikke har fungert og også hva som kunne vært bedre forberedt, sa Solberg.

Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021 – evt. en delrapport innen den tid.

Kommisjonen skal kartlegge: 

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Ledige stillinger: