Vil ha gjengjeldelsessaker inn for Diskrimineringsnemnda
Varslere som hevder seg utsatt for gjengjeldelse må i dag til domstolene for å få behandlet krav om oppreisning og erstatning. Få saker har blitt fremmet for retten, men nå skal et lavterskeltilbud gjøre det enklere og billigere å få slike saker behandlet.
Dette kan bli mulig etter at Arbeids- og sosialdepartementet nå har har sendt på høring et forslag om at Diskrimineringsnemnda får myndighet til å avgjøre saker om gjengjeldelse etter varsling.
Forslaget, som har høringsfrist 15. oktober, innebærer at nemnda får kompetanse til å tilkjenne oppreisning og, i noen grad, erstatning i slike saker.
Forbud mot gjengjeldelse
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det er forbudt å gjengjelde arbeidstaker som varsler i tråd med reglene i varslingskapitlet. Ved brudd på gjengjeldelsesforbudet kan arbeidsgiver pålegges å betale erstatning og oppreisning.
«Varslingsreglene bygger på erkjennelsen av at det er viktig, både for virksomhetene det gjelder og for samfunnet, at arbeidstakere sier ifra om kritikkverdige forhold. Et effektivt varslervern er i denne sammenheng en grunnleggende forutsetning», skriver departementet.
Utvalg ville ha egen varslingsnemnd
Regjeringen satte høsten 2016 ned et offentlig utvalg, Varslingsutvalget, som fikk i mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens varslingsregler, redegjøre for hvilke forhold som påvirker prosessen og utfallet av en varslingssak, vurdere om eksisterende aktører og organer dekker behovet for informasjon, veiledning og tvisteløsning, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for lovendringer eller andre tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.
Utvalget avga sin innstilling, NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern, 16. mars 2018. For å effektivisere varslingsvernet, vurderte Varslingsutvalget om det bør etableres en lavterskel tvisteløsningsmekanisme i varslingssaker, som et supplement til ordinær domstolsbehandling.
Konkret vurderte utvalget tre alternative nemndsløsninger for behandling av gjengjeldelsessaker etter varsling: En utvidelse av myndighetsområdet til Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven eller Diskrimineringsnemnda, eller å opprette en egen nemnd for varslingssaker. Flertallet i utvalget uttalte at det bør bli enklere å få avklart om man har blitt utsatt for gjengjeldelse, og å få tilkjent oppreisning og erstatning, og konkluderte med at det bør etableres et lavterskeltilbud i form av en nemnd. Det ble vist til at få saker om varsling kommer opp for domstolene.
Utvalget mente at en forklaring på dette kan være at kostnadene til advokat i kombinasjon med usikkerhet med hensyn til utfall gjør at man vegrer seg for å forfølge en sak rettslig. Utvalget konkluderte med at varslere opplever at det er vanskelig å bevise at det har funnet sted gjengjeldelse og at dette fører igjen til at gjengjeldelsesvernets autoritet og preventive effekt blir undergravd. Utvalgsflertallet mente at en tvistenemndsløsning vil kunne bøte på disse problemene, og at det burde opprettes en egen varslingsnemnd.
Regjeringen har imidlertid funnet det mer hensiktsmessig å satse på en allerede eksisterende nemnd, og la fram sitt forslag 2. juli om at Diskrimineringsnemnda får utvidet myndighet.
Lavterskel for varsling
Regjeringen har tidligere konkludert med at det vil være formålstjenelig å etablere et lavterskeltilbud for gjengjeldelsessaker etter varsling, og at det bør gjøres ved å bygge på en eksisterende nemndsløsning. Departementet har vurdert to løsninger: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda, og skriver i sitt høringsnotat:
«Effektivitetshensyn taler for at man velger den nemndsløsning hvor behovet for tilpasninger og særregler er minst, og at man i størst mulig grad underlegger gjengjeldelsessaker samme saksbehandlingsregler som andre sakstyper nemnda behandler. Etter departementets vurdering har gjengjeldelsessaker etter varsling mest til felles med den saksporteføljen som i dag er tillagt Diskrimineringsnemnda.
Diskrimineringsnemnda er videre organisert på en måte som også passer for varslingssaker, og den er underlagt saksbehandlingsregler som i nødvendig grad ivaretar hensynet til rettssikkerhet ved behandling av slike spørsmål».
Erstatning
Departementet foreslår at Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven. Det foreslås i den forbindelse at nemnda også gis kompetanse til å tilkjenne oppreisning og, i noen grad, erstatning i slike saker.
«Nemndas kompetanse i varslingssaker foreslås avgrenset mot saker om stillingsvern, slik også varslingsutvalgets flertall anbefalte», skriver departementet.
Diskrimineringsnemnda er et nøytralt forvaltningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering. Nemndas medlemmer består av erfarne jurister. Behandlingen i nemnda er gratis, og partene trenger ikke bruke advokat. Den som bringer saker inn for nemnda risikerer heller ikke å måtte betale motpartens saksomkostninger.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.